Forskningsrapporter fra Portugal dokumenterer den etter hvert velkjente problematikken i mange land hvor vindkraftverk er bygd opp tett inntil mennesker. Støyen, spesielt den ikke-hørbare infrastøyen hevdes det har frembringt helseproblematikk hos mennesker som har blitt ofre for vindkraftutbygginger i sin nærhet. Den amerikanske forskeren Jesse Ausubel hevder at vindkraften er så arealkrevende at den er mer til skade enn til gagns for miljøet. Blant annet illustrerer han det ved at Texas (nest største delstat i USA etter Alaska) i sin helhet må fylles med vindturbiner for å dekke landets energibehov. Interessant og gledelig er det at Ausubels konklusjoner også gis støtte i norske forskermiljøer.

For oss er dette interessant lesning. Elleanor Tillinghasts omfattende og verdensomspennende studie om vindkraftverkenes skyggesider, som på mange måter har blitt et oppslagsverk for kritikere og motstandere, understøttes nå av tung forskning. Spennende hadde det vært å få vite hvordan stortingspolitikerne og lokalpolitikerne i Tromsø ser på de nylig fremlagte rapporter og konklusjoner. For beslutningstakerne gir forskningsresultatene viktige nyanser om vindkraftutbygging, som tidligere har blitt fremstilt på en særdeles ensidig og snever måte fra utbyggermiljøene. Hvorfor kan man jo bare spekulere i. Men man legger jo merke til at Norsk Miljøkraft AS, som fra slutten av 90-tallet og frem til de første årene etter årtusenskiftet var hyppig ute i media med sine storslagne planer, de siste par år har latt være å uttale seg i det offentlige rom.