PC og læring i skolen

I Nordlys 14.06.07 imøtegår lektorene Sonja Arnesen og Kari-Anne Sæther, (Kongsbakken v.g.skole) uttalelsene til Alf Lund, (Tromsdalen videregående skole) om bærbare PC-er i skolen, framsatt i et intervju 30.05 i bladet Tromsø.

Publisert 27.06.2007 kl 09:52 Oppdatert 27.06.2007 kl 10:13

Tips en venn på e-post:

Det er fint og nødvendig at det blir en debatt om emnet, men det er uklart hvem Arnesen/Sæther har tenkt som mottakere av sitt innlegg. Det kan se ut som de henvender seg til mennesker som enten er helt imot at datateknologi blir brukt i skolen, eller er helt uvitende om hva en PC kan anvendes til. I så fall treffer de ikke det store flertallet av lærere, som for lengst har forstått at datateknologien kan være et nyttig redskap på mange områder. Her slår de inn åpne dører.

Uenigheten blant skolefolk dreier seg om hvor stor verdi man tillegger datamaskinen og hvor stor plass den skal ha i skolehverdagen. Vi oppfatter at det er dette Lund har synspunkter på i intervjuet. Arnesen/Sæther avfeier Lunds erfaringer med at de er av «ren praktisk art». Vi synes derimot at noe av det han trekker fram, er av mer prinsipiell karakter. Debatten om PC-bruken i skolen har sammenheng med hvilket kunnskapssyn man har og hva man mener er skolens formål og rolle i samfunnet!

Samhandlende mennesker

Når Lund mener å ha observert at elever som i utgangspunktet har lav sosial kompetanse, blir enda mer asosiale etter tre år med bærbar PC, berører dette en av grunnpilarene i norsk skole, nemlig at vi skal utvikle samhandlende mennesker med evne til kritisk tenkning.

Det finnes også erfaringer andre steder fra som vi kan ha nytte av når vi vurderer databruken. Nylig kom vi over et oppslag på «Spiegel online» (16. mai 2007). Spiegel har lenge kjørt en debatt om bruken av computer i skolen. Her refereres det til Liverpool High i New York. Etter sju år med blant annet satsing på laptop til hver elev, legger nå rektor ned hele prosjektet. Konklusjonen er at den ikke har gjort undervisningen bedre, den har heller vært et forstyrrende element. Elevenes faglige resultater har heller ikke forbedra seg. De sier ikke nei til databruk, men i kjernefag som engelsk, matematikk og historie er de svært restriktive med å ta i bruk laptopene. Dette er altså en skole som har fått mange priser for sin dristige satsing på nye medier!

Arnesen/Sæther framhever at PC-en er et glimrende verktøy. Det er vi enige i, men noen steder i teksten deres ser det ut som at de tillegger denne maskinen en autonom verdi. De sier: «I skriveopplæringa har vi nå muligheten (vår utheving) til å følge opp skriveprosessen med veiledning underveis.»

Tilsnikelse

Det er en tilsnikelse å si at det er datateknologien som har muliggjort den prosessorienterte skrivepedagogikken. Her må vi se på teorier om hva skriving er, som går langt tilbake i tid. Vi kjenner norsklærere som har arbeidet systematisk med prosesskriving i 20 år – uten PC. Flere av disse vil mene at det mest fruktbare for elevens skriveutvikling er samtalen om elevens tekst (lærer/elev og i klasserommet). Kommunikasjon er mye mer enn utveksling av ord. At tekstbehandling letter bearbeidinga av tekster, vil ingen bestride. Her har vi et argument av «praktisk art». Arnesen/Sæther slår fast at «man blir dyktigere skrivere av å bruke PC». Dette er en hittil udokumentert påstand. PC-en i seg sjøl tryller ikke fram et godt språk. I åra som kommer vil vi garantert få se teorier og undersøkelser om dette emnet, som peker i ulike retninger (noen fins allerede).

Når Arneen/Sæther skriver: «Det er stor forskjell på å høre en norsklærer snakke om for eksempel romantikken og å høre en forelesning om romantikken samtidig som man ser billedkunst og hører musikk fra samme periode», virker det som det er PC-en som har muliggjort det siste. Musikk og kunst har da vært brukt i litteraturundervisninga i årevis! Forbedringa ligger ikke i pedagogikken, men igjen i det praktiske. Ei forelesning om romantikken har imidlertid ikke nødvendigvis mindre læringsverdi enn en power-point-presentasjon. Vi har sett glimrende eksempel på kombinasjon ord/bilde/lyd, men like mange intetsigende oppvisninger i teknisk flinkhet.

Speil eller motvekt

Til slutt: Arnesen/Sæther mener at «bærbare PC-er til alle elevene har brakt skolen i takt med samfunnet rent teknisk sett». Vi synes at datateknologien skal være tilgjengelig på skolen, men selv om kritisk tenkning i dag ofte blir diagnostisert som endringsvegring (NB! vi sier ikke at Arnesen/Sæther gjør dette), mener vi fortsatt at det må være lov til å stille spørsmål ved skolens rolle i forhold til samfunnet. Skal skolen være et speil eller en motvekt?

Som Alf Lund påpeker, bruker mange ungdommer all fritida si foran dataskjermen. Skal de da også tilbringe store deler av skoledagen sin der? Kanskje er det mer enn noensinne viktig at skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale ferdigheter? Evnen til kritisk tenkning er også uvurderlig i et samfunn der kunnskap forveksles med informasjon. Vi tror at klasseromsamtalen fortsatt er det viktigste middel for å ivareta disse målene!

På forsiden nå


...

Har du funnet noen av disse gjenstandene i hjemmet, bør du reagere

- Foreldre er naive, sier politiets U18-leder

...

- Skremmende høyt nivå

Blomster-Finn imponert over blomsterkunst i Tromsø.