Jeg er selv ikke i stand til å lese ILO 169 på russisk, men må nøye meg med den engelske. Hadde ILO ment at konvensjonen skulle gjelde urbefolkninger, hadde nok den engelske overskriften vært C169 Aboriginal and Tribal. Peoples Convention, 1989. Det er den altså ikke.Begrepene urbefolkning (aborginal) og innfødte (indigenous) er vesensforskjellige, uansett hvilket språk man bruker.

Jeg har i tidligere innlegg i Nordlys gjort rede for at ILO 169 er en konvensjon hvis formål er å beskytte svake minoriteter mot overgrep fra den stat de tilhører. Det er også min oppfatning at samer i Norge ikke er en svak minoritet, men en meget ressurssterk gruppe og et stort pluss for landet. De er heller ikke utsatt for noen form av overgrep fra statlig side. Snarere tvert om. Derfor er konvensjonen heller ikke relevant for norske forhold.

Hva angår ILO 169-konvensjonens internasjonale aksept er det nå 19 av ILOs cirka 179 medlemmer som har ratifisert den. Av disse er kun to kommet til etter 2002. I rapporten «State of World's Minorities» utgitt av Minority Rights Group International, 20. mars 2007, (tabell side 130 – 141) kan en se konvensjonens svake oppslutning. At Russland ikke har ratifisert ILO 169, er ingen overraskelse. I de deler av verden hvor dens russiske, kinesiske eller arabiske språkdrakt blir forstått, er det neppe målformen som avgjør. Men at kun fire land i Europa har ratifisert den, og at våre naboland Finland og Sverige heller ikke er blant disse, 18 år etter den ble vedtatt, gir grunn til ettertanke.

Sætra viser interesse for min CV. Kortversjonen er: Sivilingeniør i elektronikk, NTH 1961, 61 – 73: Forsker i SINTEF, Trondheim, informasjonsteknologi; 73 – 91: Professor UiTø, Informatikk, 91 – 03: Forsker i Norut IT, Geografisk IKT. (For en mer detaljert beskrivelse, kontakt meg.)

Det er i disse dager 45 år siden jeg første gang tok i bruk det vi i dag kaller en PC. Som informatiker har jeg i alle disse år fått erfare at en forutsetning for å kunne utvikle nye informasjonssystemer er at det begrepsapparat en benytter er velformet og klart definert. Min tro er at dette også har gyldighet utenfor det informatiske fagfelt.