Med denne overskriften i Nordlys 06.01.07 skriver Reidar Bertelsen med en flott professortittel et skriv angående moldvarpsarbeidet om hvem som labbet først her på Nordkalotten. Dette for å finne ut det utrolige tøvet om samene er urfolk, eller ikke, i en verden som raser av sted i utvikling.
Skrivet til Bertelsen bidrar ikke til noe annet enn et forsøk på å ubetydeliggjøre Karsten Adriansen. Jeg tror ikke det lykkes. Jeg tror heller at noen av oss bør trekke hodet opp fra moldhaugen for å tenke over hva dette urfolktøvet kan få av konsekvenser for oss på sikt?
Dette spørsmålet om det rare begrepet urfolk har langt alvorligere sider enn som så. Det som professoren heller burde ha hjulpet oss uinnvidde med, er å forstå følgende: Hvorfor er det nødvendig å dele verdens befolkning i etniske grupper med makt, mennesker som ikke har bidratt eller bidrar til noe annet enn kiving om rettigheter til land, vann og ressurser?
Slik har menneskedyret holdt på i uminnelige tider og skapt umenneskelige lidelser og tragedier i kamp om makt, herredømme og rettigheter. Og galskapen fortsetter ufortrødent videre.
Når man kjenner verdenshistorien, er det ubegripelig at man her hjemme på berget også driver på med sånt. Mens man ellers i landet vårt har som oppgave å integrere folk av ymse slag og forskjellige kulturer i landet vårt, skjer det motsatte med samene. Forstå det den som kan. Samene har liketil fått sitt eget parlament. Kampen og konfliktene om rettighetene er for lengst i gang. Hvordan dette til slutt kommer til å ende, gjenstår å se.
Til nå har ikke prognosene på verdensbasis vært så gode når det gjelder separatisme mellom folkeslag. De som ikke er i direkte krig, må holdes atskilt med militær makt.
Religiøse og etniske konflikter er det aller farligste vi omgir oss med. Det er sterkt å anbefale at også professorer spanderer litt tanker på hva vi egentlig holder på med.