Som kven er jeg særdeles glad for at Arbeiderpartiet og Finnmarkslista ved Willy Ørnebakk og Torill Bakken la fram et fellesforslag for Sametinget hvor de ønsket å ha kontakt med kvenske organisasjoner. Videre sier fellesforslaget at sametinget må ha et tettere samarbeid med kvenske organisasjoner.

Dette er kjempepositivt og viser at Sametinget ønsker å samarbeide med kvenene. Dette kommer videre klart til uttrykk i uttalelsen fra sametingsråd Johan Mikkel Sara som uttaler følgende: «Stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter fra 1997 sier klart at staten Norge har et ansvar for kvenene. Johan Mikkel Sara sier kvenene fortjener minst 100 millioner kroner i årlig støtte til språk og kulturarbeid.»

Politisk rådgiver i sametinget, Geir Tommy Pedersen sier helt klart at «staten må ta sitt ansvar for å utvikle kvenkulturen». Samtidig sier han at «Sametinget er rede til å møte kvenske organisasjoner/kvenene så ofte det er behov for dette. Det er viktig at samer og kvener møtes for å diskutere felles utfordringer, samer og kvener har mer til felles en hva som skiller oss. Raskeste vei mot målet er å dra i samme retning».

Dette er positivt og viser at Sametinget også er opptatt av at kvenene skal få sin rettmessige del av statsbudsjettet for å revitalisere kvensk språk og kultur.

Politisk marginalisering

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har klart det kunststykke å ta bort pressestøtta fra den eneste kvenavisa i Norge og lagt den inn under Norsk kulturråds ymse tidsskrifter. Er det dette regjeringspartiene mener med å revitalisere kvensk språk og kultur? Avisredaktøren i Ruijan Kaikku har over flere år følt seg regelrett mobbet av norske politikere som sier at kvenene kun skal lese kvenskavis åtte ganger i året.

Jeg vil anbefale Willy Ørnebakk og andre Ap-representanter, spesielt fra Troms og Finnmark, at dere gjør alt dere kan for å rette opp i denne skammelige feilen som har fratatt kvenene deres eneste avis!

Kvænene har i lang tid vært utsatt for politisk marginalisering fra majoriteten i Norge. Dette gjelder spesielt Finnmark fylkeskommune, storting og regjering, stortingspolitikere fra Finnmark, politiske partier i Finnmark og Troms, media osv. Når vi tar opp våre rettmessige krav, opplever vi gang på gang at vi blir marginalisert og tiet i hjel. Med dette mener majoriteten at kvenene ikke eksisterer.

Samene ble også utsatt for denne politiske marginaliseringa helt fram til 1980-årene.

Sametingets behandling i plenum om samarbeid med kvenene er etter mitt syn et godt signal for framtidig samarbeid mellom samer og kvener. Derfor er det svært gledelig at samene nå vil støtte kvenene i vår rettmessige kamp som minoritet i nasjonalstaten Norge.

Positiv utvikling i mediene

For kort tid tilbake var det kun to aviser i Troms og Finnmark som tok opp kvenske saker, herunder Ruijan Kaikku og Sagat samisk avis. I det siste halvåret har flere aviser begynt å skrive om kvensaker, som Finnmark Dagblad, Framtid i Nord og Altaposten. Dette er svært gledelig og viser at kvenene som gruppe både eksisterer og har aktuelle saker for mediene.

Nasjonalstaten Norge har gitt kvenene i Norge en formidabel oppgave på vegne av nasjonalstaten Norge. Kvænene skal revitalisere kvensk språk og kultur for den nette sum av fire millioner kroner i årlig tilskudd. For denne summen skal NKF/RK drive den landsdekkende organisasjonen for kvenene i Norge, Norske Kveners Forbund og det nasjonale kvensenteret, Kvensk Institutt i Børselv.

NKF/RK har så lite penger at de kun har råd til en forbundssekretær i 60 prosent stilling. Resten av arbeidet i kvenforbundet må utføres på dugnad av styremedlemmene og varamedlemmene. Snakk om politisk marginalisering!

Den politiske marginaliseringa som kvenene har blitt utsatt for som gruppe, kan ikke fortsette. Dette bør aktuelle parter som nasjonalstaten Norge, fylkeskommunen, politiske partier, aviser, TV med flere ta inn over seg og snarest gjøre noe med.

Mitt håp er at Sametinget fortsetter å bry seg om kvenene, og at ulike kvenorganisasjoner kan møte Sametinget for å diskutere fellesutfordringer i nærmeste framtid.