Den første store saken som han bringer til offentligheten er at Institutt ved filosofi har fått nytt ex.phil.-pensum i etikk, og at en gruppe av lærere er uenige om hvilket pensum man bør bruke. Det er faktisk en helt normal situasjon at lærere er uenige om pensum. Det er for øvrig ikke slik at flertallet av staben er imot det nye pensumet. Den nye læreboken er også vedtatt på ordinært vis av et demokratisk valgt instituttstyre. Det nye pensumet er for øvrig en klar, velskrevet, argumenterende lærebok, som inneholder alt det en moderne, innførende lærebok i etikk ved et universitet bør inneholde: etiske teorier, etisk argumentasjon, refleksjoner over etikkens grunnlag, en diskusjon om forholdet mellom moral og religion, og en drøfting av en rekke eksempler som gjør det mulig for studentene å se etikkens både samfunnsmessige relevans og fakultetsrelevans.

Sanksjoner

Den andre store og viktige saken er at det skal ha blitt iverksatt sanksjoner mot en lærer som protesterte mot innføringen av det nye etikkpensumet. En av de forferdelige sanksjonene besto i at han ble pålagt å oversette et orienteringshefte til nynorsk. Det som Rossvær ikke sier noe om er at den samme læreren satt i en revisjonskomité, som mot administrasjonens anbefalinger oversatte det foreliggende heftet fra nynorsk til bokmål. Det er altså ingen koplinger mellom de to sakene. Noe skal da foreligge på nynorsk? Det hører med til historien at den autoritære og fæle instituttlederen ikke giddet å mase mer, men selv oversatte heftet tilbake til dets opprinnelig språkform, nemlig nynorsk.

Men vi får høre mer som er av stor offentlig interesse: Den samme læreren skal også ha blitt pålagt å lære seg å bruke Class Fronter. Det dreier seg om et elektronisk læringsverktøy som er en del av undervisningshverdagen ved stort sett alle instituttene ved UiTø, og som flere lærere nå også har begynt å ta i bruk ved vårt eget institutt. Hvilket overgrep! Jeg sier ikke mer.

Men kanskje jeg bare kan føye til – sånn i all stillhet – at vi er mange tilsatte som både har styreverv og komitéarbeid, og samtidig støtt og stadig blir pålagt oppgaver ut over de ordinære undervisningspliktene. Likevel opplever vi det som et privilegium å være faglig tilsatt. At arbeidspresset er stort og at det for mange er mindre rom for forskning enn før er et problem, og vel verdt å tematisere. Men det er et forhold som man ikke kan anklage den til enhver tid sittende ledelse for å ha forårsaket.

Usannheter

Ellers har Rossvær siden semesterstart, i Nordlys og Utropia, igjen servert usannheter en masse, som at «lærernes faglige forståelse overprøves gjennom beordringer». Han mener åpenbart også at når det nedsettes klagekommisjoner, så inngår disse i en konspirasjon med den til enhver tid sittende instituttleder.

Andre autoritære tiltak som har fulgt i kjølvannet av reformen er at veileder ikke lengre selv gis anledning til å utpeke eksamenskommisjon på hovedfagsnivå. At dette er et tiltak som selvsagt gir langt bedre grunnlag for rettferdig og lik behandling av studentene gjør åpenbart ikke inntrykk.

Så kan det nevnes at instituttlederen insisterer på at lærere som er satt opp på et emne, også skal undervise i det innholdet som er annonsert på forhånd. Igjen et stort overgrep, som vi skjønner. Man kan på bakgrunn av alt dette nesten ikke si noe på at Rossvær føler behov for å trekke kollegers kompetanse i tvil, og dessuten rett og slett foreslår at flertallet av kollegene sies opp – alt dette offentlig. På den måten kan man også få «renset luften», som han sier. Og mannen bruker jo bare sin ytringsfrihet. Men som gode, gamle Ivar Aasen sier:

Med Fals og Fusk er Verdi full
Og mangt eit Korn læst vera Gull;
Men naar ein ser det nærre,
So var det verdt eit mindre Rop:
D'er berre Graastein alt i Hop,
Og stundom nokot verre.

Diskusjoner om reformen og styringsstrukturen er selvsagt viktige. Men da må man ta utgangspunkt i andre saker enn det som er blitt presentert av Viggo Rossvær. Utropia er på lederplass bekymret for angivelige forsøk på å umyndiggjøre Rossvær. Hva det siktes til er uklart. Ansatte ved IFI har sett seg lei på Rossværs utspill og debattform, og gitt offentlig uttrykk for dette i et leserinnlegg i Nordlys. Hvis noen skulle være hovedmistenkt i et forsøk på å umyndiggjøre Viggo Rossvær, så måtte det være mannen selv.

Å tilbakevise alle de udokumenterte og usanne påstandene som Rossvær til stadighet serverer, ville være en meningsløs og rett og slett uverdig oppgave, og har dessuten neppe noen offentlig interesse. Men det er nå ikke kollegene til Rossvær som i utgangspunktet har brakt alt dette vrøvlet til torgs, og en gang får nok være nok. Så da bruker også jeg litt ytringsfrihet. Mer er det ikke å si om den saken.