Etterspørselen skal altså avgjøre hva bibliotekene skal ha, og man ønsker å sentralisere utlånstilbudet. Det betyr at mange biblioteker ute i distriktene og i mindre byer i verste fall ikke vil kunne tilby ny norsk lyrikk.

Når man fra før av vet at svært mange bokhandlere nesten ikke har lyrikk i sitt sortiment, risikerer man dermed at et noenlunde mangfoldig litteraturtilbud som favner alle sjangere, vil falle helt eller delvis bort i distriktene og i mindre byer.

Mitt forslag er at skrivende og lesende som setter pris på litterært mangfold, og fortsatt ønsker at det skal føres en litteraturpolitikk som sikrer litterær bredde og dybde, er med på å sette i gang en storstilt låning av lyrikk på landets biblioteker.

Så kan man argumentere imot og si at det er slitsomt å bære bøkene hjem, at det nytter ikke likevel, og så videre. Det nytter i hvert fall ikke å sitte i sofaen å klage. Politikk er handling. Til aksjon.