Dette stod å lese i Nordlys sin lederartikkel lørdag 12.11.05.

Sterke ord og språklige bilder, men vi er helt enige, nå må lokale og sentrale politikere virkelig vise handlekraft!

Det er miljøpolitisk korrekt å være for vindkraft, fordi man viser at man tar klimaendringene på alvor, men rådyr, subsidiert vindkraft langs hele kysten er ikke måten å gjøre dette på!

Målsetting oppfylt

Som nevnt i tidligere innlegg i avisene, vedtok stortinget i 2001 at Norge, innen 2010, skulle årlig være i stand til å produsere 3TW energi, basert på vindkraft. I oktober i år ble denne målsettingen oppfylt, gjennom konsesjoner gitt av NVE. I tillegg til de gitte konsesjonene, ligger 80 konsesjonssøknader på bordet hos NVE.

Bør vi ikke nå bevilge oss en pause?

Denne pausen bør benyttes godt. Vi bør etter vår mening innhente erfaringer fra andre land og områder der problemstillinger knyttet til vindmøller har pågått lenge.

I Tyskland, med sine 16000 vindmøller, har nyhetsmagasinet «Der Spiegel», publisert artikkelen «Vindmøllegalskapen – fra drømmen om miljøvennlig energi til sterkt subsidiert landskapsødeleggelse». (Adresseavisen 27.07.04)

Danskene stoppet i 2002 vindmølleutbygginger på land fordi subsidiene ikke er store nok. (Sunnmørsposten 17.11.05). I tillegg vet man at mai i år kom det ut i media at EFTAs overvåkningsorgan ESA ville undersøke om Norge gir for mye i statsstøtte til Enøk og alternativ energi. ESA frykter at investeringsstøtten som gis til etablering av såkalt «ren energi» er så høy at det vil smitte over til driftsstøtte. Vi må ikke glemme at disse pengene er tatt fra våre lommer.

Motstandsgrupper

I Norge har flere og flere motstandsgrupper blitt etablert. Palmer Sjøholm, adm.dir i Bud og Hustad forsikring, sier om vindmølleutbyggingen på Fræna; utbyggingen av vindmøller er et overgrep fra storsamfunnet mot kystsamfunnet. Folk vil ikke bo under støyende vindmøller, og det vil ødelegge turismen. Det er i tillegg lite effektiv energiproduksjon og totalt ulønnsomt for samfunnet. (Dagens Næringsliv 09.11.05)

Sjøholm er her inne på noe meget vesentlig. Det finnes pr. i dag ingen metoder for å lagre denne typen energi, noe som innebærer at dagens vindkraftteknologi kun er i stand til å benytte 30 prosent av produsert kraft. Samtidig vet vi at det forskes på tidevannskraft i Kvalsundet i Finnmark. En krafttype som på langt nær vil forårsake like mye motstand hos folk, da denne formen for teknologi er plassert godt under vann. Finnmark Dagblad forteller om et stort og stabilt kraftpotensiale som utviklingsselskapet Hammerfest Strøm etter planen vil lansere internasjonalt i 2008, kanskje tidligere.

Planleggingspause

Pausen bør etter vår mening også benyttes til planlegging. Husk at Norge enda ikke har utarbeidet en helhetlig nasjonal plan for vindkraft.

Konsesjonssøknad angående Raudfjellet er også oversendt NVE, fra tiltakshaver Norsk Miljøkraft. Raudfjellet er om lag 15 kvadratkilometer i utstrekning. Tiltakshaver beregner at 12 kvadratkilometer kommer til å bli direkte berørt av en slik utbygging. ( s. 4 i søknaden)

Vindmølleparken vil sammen med Kvitfjellet Vindmøllepark bli en av verdens største i sitt slag. I tillegg til selve turbinene, må kraftledninger bygges ut.

Kan vi bare se på at denne raseringen av vårt vakre kystlandskap langs Kvaløya blir gjennomført?

Vårt svar er naturligvis NEI.

Hva kan vi gjøre?

I aksjonsgruppa vår er vi enige om at informasjon er viktigst.

For å kunne et ta standpunkt for eller mot i en sak, bør en skaffe seg tilstrekkelig informasjon. Vi registrerer med forbauselse hvor lite blest det har vært i media om denne milliardutbyggingen som vil ramme så mange. Vi vet også nå at det er et voksende flertall blant lokalbefolkningen i Kattfjorden som er engstelige med tanke på hva vindmøller, høyere enn Oslo Plaza, plassert på Raudfjellet vil kunne medføre for fjorden og fremtiden.

I følge miljøinformasjonsloven gis alle borgere rett til opplysninger om forhold som har betydning for miljøet. Alle næringer er omfattet av den nye miljøinformasjonsloven. Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut. (http://odin.dep.no)

Ansvar?

Så langt vi klarer å se, gjelder denne loven også for utbygging av vindmølleparker, så vi benytter oss herved av vår rett og spør;

Hvem skal ta ansvar for alle forklaringsproblemene når forbrukerne må betale for en kraftkilde, som etter alle erfaringer viser seg å være veldig dyr?

Hvem tar ansvaret når yrkesgrupper innen landbruket ikke kan drive lengre?

Hvem tar ansvaret når reiselivsnæringen, som selger det vakre, ville og uberørte landskapet, får merke nedgangen i antallet besøkende turister?

Hvem påtar seg skylden for merkbare nedganger i ulike fuglebestander?

Hvem påtar seg jobben å forklare våre etterkommere at vi var altfor raske å ta beslutninger, når fjellområdene prydes av tilårskomne og uvirksomme møller?

Hvem er det som har ansvar for å påse at den europeiske landskapskonvensjonen sine bestemmelser også gjelder på Raudfjellet?

Hvem kan stilles til ansvar når innbyggere i nærheten av vindmølleparker ser seg nødt til å flytte, fordi den støyforurensningen har påført dem hodepine, søvnproblemer og nedsatt livskvalitet?

Hvem tar ansvaret for vern av kultur- og kystlandskap?

Ta en tenkepause

Så derfor kjære politikere, det være seg kommunale eller fylkeskommunale;

Tiden er inne for en tenkepause. Stortingsvedtaket er innfridd. Teknologien gjør stadige fremskritt. Kan dere godta at et tilgjengelig og vakkert fjellområde, i dette tilfelle Raudfjellet, skal raseres av en vindmøllepark?

Husk; Å diskutere etterpå er meningsløst.