I GÅR kunngjorde reindriften at den vil ha formell eiendomsrett, subsidiært er kravet bruksrett og rett til alle inntekter staten har i området. Advokat Haugen karakteriserer saken som den mest prinsipielle som noen gang er reist for en rett i Finnmark. Det har han trolig rett i, men det er også det eneste vi gir ham rett i.

ETTER VÅR mening er søksmålet en tvers igjennom uklok handling. Av minst tre gode grunner bør beslutningen uten videre reverseres. For det første er vi i sluttfasen av en politisk prosess som i en eller annen form leder hen mot økte urfolksrettigheter i Finnmark. I neste omgang vil det få betydning for Troms og Nordland.

MYE AV Nord-Norge er i støpeskjeen, og en rettstvist på dette nivået kan bare forkludre den politiske prosessen. Om den skulle påvirke, vil det være i negativ retning. For Stortinget må det fortone seg som en provokasjon å bli utfordret av et omfattende søksmål når tunge avveininger skal sluttføres i forhold til en ny Finnmarkslov.

FOR DET andre risikerer Geir Haugen å tape alt det Svartskogdommen vant i forhold til samisk områderett. Svartskog var og er en historisk milepæl, og dommen er viktig i forhold til politiske beslutninger som uansett må komme. Vi føler oss langt fra overbevist om at Haugens provokasjon vil ende med seier. Derimot er det grunn til å frykte konsekvensene av et tap.

DET VI kan frykte er et tilbakeskritt for samiske rettigheter, for et nederlag vil kunne rykke rettstilstanden langt tilbake mot start. Det tjener ikke Haugens klienter, det tjener ikke arbeidet med en ny lov og det tjener ikke Nord-Norge. Vi ser av reaksjonene at også tunge talsmenn for samiske samfunn stiller seg undrende til Haugens solospill.

VÅRT RÅD er derfor krystallklart. Dropp saken. La den politiske prosessen gå sin gang. Øv gjerne påtrykk på Stortinget, men la være å kjøre med skuter inn i ishotellet. Det er alt flere følelser enn godt er involvert i debatten om retten til land og vann. Nå trenger vi klokskap mer enn provokasjoner.

PÅ DETTE punkt er paragraf én i den utskjelte Finnmarksloven, eller forslaget til lov, verdt å lese to ganger. «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv, innbyggerne i fylket og allmennheten for øvrig.»

DETTE ER klokt og inkluderende der Haugen kun provoserer. Han har et liv bak seg som advokat for reindriften. Spørsmålet er om han ikke har hengt med i timen, om han er ute av dato, rett og slett?