FNs klimatoppmøte i København pågår. Der må verdenssamfunnet bli enig om en ny klimaavtale. Det internasjonale energibyrået (IEA) konkluderer i sin siste rapport at dersom vi fortsetter som nå så vil kloden oppleve en seks graders temperaturøkning i løpet av dette århundret. Det er det samme som en global katastrofe.

En ny klimaavtale vil kreve radikale globale utslippskutt. Norge må som et rikt og oljeproduserende land gå foran. Når klimautslippene må reduseres med minst 80 prosent i løpet av en generasjon så stiller det krav om grønn omstilling på alle samfunnsområder.

Enorme muligheter

Veien til lavutslippssamfunnet vil samtidig gi enorme muligheter for næringsutvikling. For å løse klimakrisen må vi utvikle og bygge framtidas grønne teknologiske løsninger. FNs miljøvernprogram UNEP anslår at det globale markedet for ren energiteknologi kan ha en verdi på ufattelige 10 trillioner norske kroner innen 2020. Tyskland har i løpet av ti år skapt en kvart million nye jobber innenfor grønn energi, og i Danmark er vindmølleteknologi blitt den største eksportnæringen.

Olja vil ta slutt

Miljøteknologi vil bli mulighetenes marked i generasjoner framover. Det er på tide at Nord-Norge oppdager disse mulighetene. Vi må ta del i den grønne industrirevolusjonen.

Hvem kan påstå at landsdelen mangler visjonære teknologimiljøer? Nordland har allerede hundrevis av arbeidsplasser knytta til solcelleindustri i Glomfjord og Narvik. Finnmark har de beste vindressursene i hele Europa. To vindparker er i drift og mange er under planlegging. I vår fikk Finnfjord i Troms 175 statlige millioner til å omdanne spillenergi fra smelteovnene til grønn kraft – og energi som skal anvendes i et produksjonsanlegg for biodrivstoff. Finnfjord har også som mål å bli det første CO2-nøytrale smelteverket i verden.

Tromsø har betydelige kompetansemiljøer. Regjeringen har derfor etablert et senter for forskning på klima og miljø i nordområdene som skal bli ledende internasjonalt. Tidevannskraft I slutten av september ble teknologibedriften Hydra Tidal i Harstad tildelt flere titalls statlige millioner kroner til bygging av et pilotanlegg for tidevannskraft. Kraftverket skal settes i drift i Gimsøystraumen i Lofoten til neste år. Dette kan bli starten på et stort grønt industrieventyr.

Hydra Tidal mener det er høyst realistisk å utvinne en kraftmengde som tilsvarer 20 Altakraftverk bare i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hydra Tidal har også store visjoner om næringsutvikling. Gjennom å bygge opp teknologutvikling og produksjon av kraftverk som utnytter tidevann og havstrømmer mener de det kan skapes 1000 – 1500 nye arbeidsplasser i landsdelen.

Vi må samle oss

SV i Nord-Norge satte klimavennlig energi og grønn teknologi på dagsorden i valgkampen. Vi lanserte en plan med et mål om å skape 5000 grønne arbeidsplasser i landsdelen de neste 10–15 årene. Selv om det er et forholdsvis beskjedent mål så betinger det at næringsmiljøer og myndigheter samarbeider om felles satsinger.

Hvis ikke vil sørnorske miljøer stikke av med både forskningspengene og de nasjonale satsingene på blant annet vindkraft, havkraft, bioenergi, solenergi og grønn prosessindustri. Med statlig drahjelp har Nord-Norge både ressurser og kompetanse til å få til mye. Klimakrisen vil kreve en storsatsing på framtidas teknologiske løsninger. Dette bør skje i nord og ikke bare andre steder.

Som parlamentariker fra nord vil jeg bidra til dette.

Fem satsinger

Jeg vil trekke fram fem satsinger som kan inngå i en strategisk grønn plan for Nord-Norge:

1. Vi må få bedre tilgang til nasjonale satsinger på grønn energi og teknologi. I tillegg bør det etableres et nytt kapitalfond for å finansiere satsinger på fornybar energi og grønn teknologi i Nord-Norge.

2. Utvikling av grønne næringsklynger som kobler kapital, kunnskap og ressurser i landsdelen, for eks solceller og prosessindustri i Nordland, vindkraftsentra i Finnmark og et senter for fornybar energi i Narvik. Vi må fortsette utbyggingen av det internasjonale senteret for klima og miljø i Tromsø.

3. En langsiktig utbygging av linjenettet for overføring av kraft – både innad i landsdelen og mot Sverige, Finland og kontinentet. Slik kan grønn energi fra Nord-Norge erstatte store mengder klimaødeleggende kullkraft på kontinentet. Statnett planlegger nye kraftlinjer for 12 milliarder kr i nord. Disse bør få høy prioritet.

4. Utvikling og produksjon av «grønne metaller» på steder Mo i Rana, Mosjøen, Sørfold og Finnfjord. Her bør det også arbeides med teknologi for fangst og lagring av CO2 fra prosessene.

5. Ikke minst vil jeg utfordre de nordnorske universiteter, høgskoler, forskningsmiljøer, industri- og energiselskaper til felles satsing. Bare gjennom et tett samarbeid kan Nord-Norge få tilgang til framtidas markeder for grønn teknologi. Klimakrisen vil kreve en storsatsing på framtidas teknologiske løsninger. Dette bør skje i nord og ikke bare andre steder.