Den store interessen fra forskere, politikere og media for Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø nylig er enda et tegn på at polarområdet og Barentsregionen har store og komplekse miljømessige, økonomiske og politiske utfordringer, som krever strategisk planlegging. I 2006 var Norge blant de som var tidligst på banen med sin nye nordområdepolitikk.
I andre land, som for eksempel Canada, har man blitt påminnet om behovet for en mer ambisiøs arktisk politikk gjennom den russiske polarforskeren Artur Chilingarovs oceanografisk ekspedisjon sommeren 2007, hvor han plantet det russiske flagget et sted på havbunnen ved Nordpolen.
Ved åpningen av det canadiske parlament i november samme år lovde statsminister Chris Harper store satsninger på forskning og samfunnsutvikling i det arktiske Nord-Amerika, spesielt for å opprettholde canadisk suverenitet, hvilket formelt egentlig ikke er nødvendig, i alle fall ikke for det som uomtvistelig er fastland. Neste steg på veien mot en ny canadisk polarpolitikk er en planleggingskonferanse «2030 North» i Ottawa i juni i år. Her skal ideer og utredninger legges frem av internasjonale forskere og urfolkrepresentanter, men også av militære og folkerettslige eksperter.
En stor forsknings- og industrikongress ble nylig arrangert i Moskva, der både president Medvedev og Statsminister Putin var blant de som offisielt inviterte deltagerne: «The V Northern Social and Evironmental Congress – Russia’s Northern Dimension: Science, Innovations, International Cooperation».
Sergey M. Mironov, ordstyrer i det russiske parlaments føderasjonsråd, påpekte offisielt før møtet at Russland, som den største nordlige nasjonen, må befeste en tydelig politikk og vitenskapelig agenda for nordområdene. Vitenskapen skal spille den ledende rollen ved formulering av en langsiktig strategi for bærekraftig utnyttelse og utvikling.
Etter en innbydelse fra MGIMO (Moskvas Statlige Institutt for Internasjonale Relasjoner) og dets Senter for Nordeuropeisk og Baltiske studier deltok vi fra Barentsinstituttets side i en av deres sesjon på konferansen. Vi la frem forskningsideer om hvordan en spesiell økonomisk pomorsone kunne fungere mellom Norge og Russland – i Øst-Finnmark og Murmansk Oblast.
Konferansen viser at det finnes flere positive paralleller mellom de politiske og vitenskapelige målene for «Russlands nordlige dimensjon» og EU sin politikk med samme navn, samt Norges nordområdesatsing.
Sosiale spørsmål og omsorg for urbefolkningens interesser ble vektlagt av flere møtedeltakere. Men finanskrisens virkninger er vanskelig å bedømme i Russland, som på mange andre hold.
På de samme konferansedagene meddelte Russlands finansminister, Alexey Kudrin, at det føderale budsjett for 2010 må revurderes etter de nyere prognosene, slik at det forventede budsjettunderskuddet ikke truer makroøkonomisk stabilitet. Flere investeringsprogram fra 2009 blir stoppet, men de som går på utvikling av avansert teknologi kommer til å bli prioritert, som for eksempel det russiske geografiske posisjonssystemet Glonass.
Russiske forskere er viktige leverandører av alternativer og ideer for russisk policy-making, nasjonale og utenrikspolitiske strategier. Det er ikke unikt for Russland at russiske akademikere, gjennom hele deres historie, har vært mer internasjonalt orientert enn samfunnet for øvrig.
Politikere som Mironov, Artur Chilingarov og president Medvedev, er alle vedutdannede eksperter innen naturvitenskap og samfunnsfag. Hva det senere vil innebære for ulike politiske beslutninger er en åpen sak, men her finnes det en delvis frittstående felles vitenskapelig tradisjon for å kommunisere og argumentere.
Kongressen om Russlands «Nordlige dimensjon» viser også at det finnes en brukbar internasjonale plattform av vitenskapelig interesse for å løse miljøproblem og ta frem kunnskap om hvordan holdbar økonomisk utvikling kan befordres i nordområdet.
Norsk og finsk forskning ligger langt fremme når det gjelder Russland-samarbeid. Dette bør videreutvikles og man bør etablere nye samarbeidsprosjekter, ikke minst fra russisk side. Økonomisk samarbeid og full verdenshandel er den raskeste veien tilbake til økonomisk vekst. Russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner kommer til å bidra med store deler av grunnlaget for Russlands økonomiske og politiske strategi i nordområdene.