Det nylig avslutta Polaråret 2007–2008 karakteriseres som «Tidenes største internasjonale samordnede innsats for forskning på jorda de siste femti årene». Store deler av arbeidet har vært koordinert eller ledet fra institusjoner ved Polarmiljøsenteret i Tromsø.

Grønland

Robin heter en av assistentene som har levert jobben i løpet av Polaråret. Det spesielle er at Robin er en av 40 seler som svømmer rundt med radiosender på hodet og som samler inn data fra store sjøområder.

Robin har bare i vinter svømt ni ganger mellom kysten utenfor Trøndelag og Grønland og på den måten skaffet verdifull informasjon til forskning. Ved Polarmiljøsenteret i Tromsø har prosjektet vært ledet av Kit Kovacs og Christian Lydersen, begge ansatt i Norsk Polarinstitutt.

Mer enn ventet

Prosjektet, som er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, er et godt eksempel på det stadig sterkere bidraget fra Tromsø til det internasjonale forskningsmiljøet.

Med 160 godkjente forskningsprosjekter satt sammen ut fra ideene til forskere ifra over 60 land representerer Polaråret et internasjonalt tverrfaglig løft som ble større enn forventet. Det slås fast i en rapport utarbeidet av Det internasjonale forskningsråd (ICSU) og Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO).

Ledet fra nord

22 av prosjektene har hatt deltakelse fra Polarmiljøsenteret i Tromsø.

Polarmiljøsenteret, som er en forkortelse for «Senter for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen», består av ni institusjoner: Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-Niva, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norges geologiske undersøkelser, Statens strålevern, Statens kartverk, Tromsø og Kystverket.

Den markert økte økonomiske støtten har gitt mulighet for å sette i gang store prosjekter på polare problemstillinger som ellers ikke hadde vært mulig. Kravet om internasjonalt samarbeid har utvidet og utviklet de norske forskernes og institusjonenes internasjonale nettverk, sier Forskningssjef ved Avdeling for arktisk økologi, Polarmiljøsenteret, Sidsel Grønvik i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Den økte rekrutteringen av yngre forskere til området har vært veldig viktig. Det har blitt mer fokus på formidling av forskning til allmennheten samt barn og unge, sier Grønnvik.

Viktige skritt

Det vil ta flere tiår før man kan oppsummere den fulle effekten av alt som ble igangsatt i forbindelse med Polaråret.

Men rapporten konkluderer at man allerede nå kan snakke om betydelige framskritt i vitenskapelig kunnskap og forståelse. Viktigst er at man har fått til et bredt internasjonalt samarbeid om en såpass omfattende forskningsinnsats rettet mot polarområdene, mener administrerende direktør i Norges geologiske undersøkelser, Morten Smelror.

Mye vi ikke vet

NGU har, blant annet, ledet et omfattende prosjekt der man har forsket på de naturlige klimaendringene i siste istid og hvordan de menneskene som bosatte seg i nordområdene etter istida tilpasset seg endringene i naturen.

Det er samlet inn store mengder med nye data, etablert nye forskningsinfrastrukturer og framskaffet ny kunnskap i et betydelig større omfang en det som hadde vært mulig å få til uten den fokuserte og koordinerte innsatsen. Det er skaffet til veie ny og grunnleggende viten om klima, prosesser og miljøendringer i Arktis og Antarktis.

Parallelt med ny viten har vi også fått en økt erkjennelse om at det fremdeles er svært mye vi ikke har oversikt over, og ikke forstår, når det gjelder de endringene som nå finner sted i de polare områdene, mener Morten Smelror.

Framskritt

Det raske tempoet i vitenskapelige framskritt, og økende bevissthet omkring menneskehetens påvirkning på Jordens systemer, betyr trolig at forskningen og dataene fra Polaråret 2007–2008 vil ha varige konsekvenser innenfor mange forskningsområder. Særlig gjelder dette når man skal gi et tydeligere bilde av hva slags framtidige endringer som kan forekomme og hvilke virkninger de kan få.

Den markert økte økonomiske støtten har gitt mulighet for å sette i gang store prosjekter på polare problemstillinger som ellers ikke hadde vært mulig.

Kravet om internasjonalt samarbeid har utvidet og utviklet de norske forskernes og institusjonenes internasjonale nettverk, sier Forskningssjef ved Avdeling for arktisk økologi, Polarmiljøsenteret, Sidsel Grønvik i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Veien videre

De neste fire årene vil være avgjørende for polarforskningen. Polarårsprosjektet må produsere resultater til rett tid og på en måte som gir tydelige konsekvenser.

Årsaken til dette er at det er et mål å tilføre så mye polarforskning som mulig i de kommende vurderingene i FNs klimapanel og drøftelsene i FNs rammekonvensjon om klimaendringene.

Den første prøvesteinen på dette vil vi få i juni i år når den 30. Sesjonen i underorganet for vitenskapelig og teknisk rådgivning holdes i Bonn. Der vil man vurdere om eksisterende klimaobservasjonssystemer er gode nok.