Fossende elvestryk med laks som hopper er kjennetegnet på vakker og godt forvaltet norsk natur. Dessverre er virkeligheten for den atlantiske villaksen at arten er redusert med hele 80 % de siste førti årene.

Norge er nå et av ytterst få land hvor villaksen fortsatt gyter og gir inntekter og glede i store deler av landet. Men også i Norge er laksebestanden sterkt svekket, og i mange elver er laksen borte for alltid.

Laksen er i utgangspunktet en langtvandrende art, som har sitt livsløp i elv, fjord og åpent hav. Dette gjør laksen utsatt for et sett av trusler. I 1999 presenterte villaksutvalget en omfattende utredning som viste at de store trusselfaktorene var regulerte elver, gyrodactylus salaris, sur nedbør, høy beskatning samt påvirkning fra en voksende oppdrettsnæring med økende mengder lakselus i sjøen og rømt oppdrettsfisk i elvene.

Visjon nullflukt

For å redusere presset på laksen har det blitt gjennomført harde, men nødvendige reguleringer i laksefisket, både i sjø og elv. Regjeringen har tatt tak i rømmingsproblematikken og «visjon nullflukt» ble lansert i 2006. Rømmingstallene for laks og ørret har hatt en gledelig tilbakegang i 2008, men det gjenstår å se om dette er en varig trend.

Til tross for de nevnte lyspunktene er villaksen fortsatt sårbar, og det er forholdene i sjøen som ser ut til å være hovedårsaken. Villaksutvalget, ledet av Georg Fr. Rieber-Mohn, anbefalte større fjordområder helt frie for oppdrett av laks og ørret, såkalte nasjonale laksefjorder.

Den største trusselen?

Utvandringen av lakseunger (laksesmolt) fra elvene skjer tidlig på våren, og er en kritisk fase i laksens liv. Smolten er liten (14-16 cm) og langt mer sårbar for parasitter og predasjon enn når den vender tilbake som storlaks.

Lakselus er en parasitt i saltvann som i naturlig antall ikke er skaldelig for laksesmolten ved utvandringen til havet, men situasjonen er totalt endret de siste tiårene. Ved etablering av lakseoppdrett langs kysten har mengden lakselus eksplodert.

Nå står det nærmere 350 millioner oppdrettslaks i sjøen gjennom hele året. Det har ført til et enormt antall lakselus i kyststrøkene som rammer både villlaks og sjøørret.

Vi frykter at problemene knyttet til de økte konsentrasjonene av lakselus er i ferd med å utvikle seg til å bli villaksens største enkeltstående trussel.

Villlaksen rammes

Det er nå innført visse miljøregler, men når Regjeringen gir klarsignal om tildeling av 65 nye konsesjoner stiller miljø sist – og ønsket om arbeidsplasser i distriktene først.

Det er ubegripelig at Regjeringen velger å dele ut 65 nye oppdrettskonsesjoner i 2009 uten at det er gjort en grundig evaluering av hvilke konsekvenser en slik økning kan få på miljøet og allerede sårbare villaks- og sjøørretbestander.

Norge forvalter nær halvparten av den atlantiske villaksen i verden, og Finnmark har i dag fortsatt sterke villaksstammer. Regjeringen legger nå 15 nye oppdrettskonsesjoner til Finnmark og utsetter de svært verdifulle villaksressursene i regionen for trusler fra lakselus og rømt oppdrettsfisk.

Livskraftig villaks

I dag er oppdrettsnæringen vokst til å bli Norges nest største eksportindustri, og mange ønsker at den skal bidra til nasjonens inntekter når de fossile ressursene tar slutt. En forutsetning for at det skal bli slik er at næringen blir bærekraftig.

Næringens miljøpåvirkning må måles i fjorder og elver – ikke kun på de enkelte anleggene. Det er antallet utvandrende smolt som overlever luseangrep som er riktig indikator på næringens miljøbelastning, ikke et ensidig fokus på antallet lus rapportert i oppdrettsanleggene. Og det er mengden rømt fisk i gytebestanden i elvene som er den viktigste måten å evaluere om villaksen rammes, ikke bare antallet rapporterte rømminger til myndighetene.

Utviklingen i bestandsstatus for villaks og sjøørret er et miljøbarometer for om oppdrettsnæringa er bærekraftig. I utsatte områder må oppdrettsaktiviteten reduseres av hensyn til naturen.

Vi krever at tildelingen av nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret i 2009 stoppes i påvente av en faglig utredning om hvilke miljøkonsekvenser en slik økning vil ha, og hvilke miljøtiltak som må iverksette for å berge villaksen.