Kanskje vet vi for mye om Hamsun. Vi vet omtrent ingen ting om Shakespeare i alle hans forfatterår. Var han antisemitt, som Merchant av Venice kanskje indikerer? Var han homoseksuell, slik sonettene antyder? Var han damenes mann, kvinnehater, troende, ateist, rojalist, opprører, soldat eller sjømann, som mange andre tekster signaliserer? Mangelen på biografisk fasit for Shakespeares verk mangfoldiggjør fortolkningsmuligheten.

I våre dager insisterer flere kunstnere, for eksempel den amerikanske forfatteren Thomas Pynchon og den engelske stuntartisten Banksy, på anonymitet og alias for å unngå faktafascismens fangarmer. I historiens løp har koplingen mellom forfatter og verk dannet så mye totalitær tenkning og hermeneutisk holocaust at teoretikeren Roland Barthes erklærte forfatteren for død i 1968. Teksten og leseren skulle produsere ubegrenset mening, ikke biografiske premisser.

Livet og litteraturen

Er det mulig å frigjøre Victoria, Glahn, Nagel, Isak, August og Rosa fra mannen som protesterte mot Nobelprisen til Ossietsky, forærte sin egen Nobel-medalje til Goebbels og skrev nekrolog for Hitler? Er det ønskelig?

Selvfølgelig omfatter Hamsuns litteraturunivers ufattelig mye mer enn hans egen livshistorie.

Jo da, hvis en kun ser etter paralleller mellom livet og litteraturen, finner en selvfølgelig disse, men det blir som å stirre etter Karlsvogna på stjernehimmelen. Likeledes kan en selvfølgelig se totalt bort fra Hamsuns biografi, men det blir som å befale en måneformørkelse.

Enhver fornektelse av Hamsuns liv og levnet i fortolkningen av hans litteratur beordrer et nytt totalitært standpunkt.

En todeling av litteraturen og mannen, novellisten og nazisten, vitner om en overforenkling av kompleks meningsproduksjon til konvensjonelle kategoriseringer og binære tankestrukturer.

Løsrevet fra tiden?

Litterære verk er sjelden en fritt flytende ballong uten tråd til virkeligheten. Den enkelte teksten er langt mer et garn med flere forskjellige festemuligheter.

Til tross for at en kan fortape seg i trådene, har ulike tekster ulike tilknytningspunkt, som også kan være flytende, som bøyer på sjøen: språklig utforskning, tekstlig formgivning, litterær referensialitet, psykologiske forundringer, filosofiske funderinger, metafysiske spekulasjoner, moralske dilemma, historiske betingelser, biografisk kunnskap.

Å bare bruke den biografiske metoden for å fange meningen, blir som kun å bruke juksa på havfisket.

Hamsuns romaner utgjør et hav av mening, men heller ikke de kan eller bør løsrives fra forfatteren og hans tid. Muligens var Hamsun, både i liv og litteratur, aristokratisk, arrogant, arisk og amoralsk. Dette er høyst menneskelig, dessverre, men også et resultat av hans egen samtid.

Fascisme og kommunisme

I mellomkrigstiden var en lang rekke forfattere fascinert av de ideologiene som ettertiden har fordømt.

Den irske forfatteren W. B. Yeats mottok Nobelprisen i 1923, tre år etter Hamsun. Han argumenterte for raseteorier og maktvelde: «Vårt representative system har gitt makten til de inkompetente». Russland er på villspor fordi styresmaktene «anser de sosiale problemene som økonomiske, ikke genetiske og etniske».

En skal lete lenge etter en sterkere støtteerklæring til datidens nazisfascistiske tankegods. Likevel er ikke Yeats bare et litterært verdensnavn, han er også Irlands stolthet på linje med Wilde, Joyce og Beckett.

«Rase- og religionsfornuft tilsier at et stort antall frittenkende jøder er uønskelig», argumenterte T. S. Eliot. Louis-Ferdinand Céline og Ezra Pound ble etter krigen dømt som kollaboratører. Deres posisjon i verdenslitteraturen er i dag urokkelig.

«Enhver fornuftig mann foretrekker fascisme fremfor kommunisme», uttalte Pound.

Forfattere er ikke politiske veivisere, de er kunstnere. I ettertidens lys støttet mange av dem de mørke ideologier.

Totalitær sensur

I fjor var det over tusen arrangement rundt om i landet for å markere Henrik Wergeland. Hittil er det bare rapportert om et par titalls arrangement for å markere Hamsuns 150-års jubileum. Disse tallene er neppe representative for forfatternes verdensrenommé eller leserskare og betydning i dagens Norge.

Det er fullt tillatt å la være å lese Hamsun og avstå fra årets feiring, men dersom en avfeier hele Hamsuns forfatterskap av hensyn til hans holdning til nazisme (samer, kvinner, amerikanere...) utøver man totalitær sensur.

Dersom man løsriver hans bøker fra hans liv, fjerner man en av de mange dimensjonene som tilhører Hamsuns mesterverk.