I januar presenterte USA sin nye Arktis-politikk. Sist amerikanerne kom med en tilsvarende gjennomgang var i 1994. Siden den kalde krigens slutt har regionen stått lavt på den amerikanske agendaen.

I et globalt amerikansk utsyn er Arktis fortsatt perifer, men dokumentet som er lagt frem formidler en økt amerikansk interesse. Direktivet tilkjennegir en tydeligere posisjon og legger føringer for tilnærmingen til regionen fremover. George W. Bush har signert dokumentet, men det er tverrpolitisk enighet om innholdet, og det er forventet at Obama-administrasjonen vil sette det ut i live.

Klimaendringer

I større grad enn på 1990-tallet fokuserer USA på sikkerhetspolitiske aspekter ved området. Klimaendringene har gitt en ny geopolitisk situasjon og økt oppmerksomhet om Arktis.

Med en minkende is ser USA en større åpning for at kommersielle og militære skip kan ferdes i Arktis. I tillegg spiller amerikansk politikk med hensyn til såkalt «homeland security» inn, ettersom faren for terrorister eller annen kriminalitet i nord oppfattes å øke i takt med økt menneskelig aktivitet. Amerikanerne ser også økte muligheter for utnytting av petroleum lenger nord enn i dag.

Dokumentet understreker at USA «har brede og fundamentale sikkerhetsinteresser i Arktis», og at landet er «rede til å operere enten på egen hånd eller sammen med andre stater for å sikre disse interessene». At direktivet uttrykker at USA er villig til å handle unilateralt, viser at de amerikanske interessene er av en viss styrke.

Havrett og Arktisk råd

Amerikanerne gjør det likevel klart at internasjonalt samarbeid er en sentral del av USAs politikk i regionen. Arbeidet som gjøres i Arktisk Råd, fremheves som positivt. Samtidig er USA skeptisk til å utvide forumets virkeområde, og vil beholde rådets begrensede mandat.

En forankring av amerikansk politikk til etablerte multilaterale ordninger viser seg imidlertid også ved at USA ser det som sterkt ønskelig at landet slutter seg til FNs havrettskonvensjon. Denne stadfester blant annet staters rettigheter til ressurser og navigasjon. Konservative i Senatet har tidligere blokkert amerikansk tilslutning, men det er ventet at det vil finnes tilstrekkelig flertall i løpet av Obamas presidentperiode.

Hillary Clinton har som innkommende utenriksminister stilt seg støttende til ratifikasjon, og understreket at Arktis er ett av de områdene der administrasjonen vil vektlegge internasjonalt samarbeid i implementeringen av amerikansk politikk.

Mer marine

Forholdet til Russland er lite berørt i direktivet. Imidlertid er det tydelig at Russland er en meget sentral aktør i regionen – med sin lange arktiske kystlinje, videre territorielle krav, samt aktive tilstedeværelse.

Det amerikanske direktivet formidler at USA trenger å styrke sin kapasitet til å beskytte amerikansk luft, land og sjø. Det bekreftes at USA vil søke en mer aktiv og innflytelsesrik sjømilitær tilstedeværelse i regionen. Likevel understrekes samarbeidsaspektene, både i dokumentet og av den nye administrasjonen.

På samme tid som direktivet bekrefter en tydeligere strategisk interesse for nordområdene, er det nødvendig å minne om at regionen fortsatt har en begrenset plass i USAs globale utsyn. Utfordringer i andre verdenshjørner, særlig Irak, Afghanistan og konflikten om Palestina, kommer øverst på den utenrikspolitiske agendaen.

Problemstillingene knyttet til verdens nordlige topp er langt mindre kontroversielle og akutte for USA. I tillegg har amerikanske interesser i regionen ulik utstrekning, der noen er territorielt knyttet til Alaska, mens andre dreier seg om den sirkumpolære regionen i stort. Det er viktig å presisere at administrasjonen vil se utfordringene i nord både i sammenheng med, og opp mot, sine globale prioriteringer.

Aktiv rolle

Slik sett er det interessant hvordan en eventuell endring av relasjonen mellom USA og Russland vil virke inn. Det er kommet signaler om at forholdet kan bli bedre, blant annet som følge av innsettelsen av president Obama. Dette vil i så fall bidra til å styrke samarbeidsgrunnlaget i regionen. Men skulle uenighetene vi har sett utvikle seg, er det nærliggende at det innvirker på samarbeidsklimaet i området, og dermed også Norges handlingsrom.

Dokumentet som er lagt frem, vitner om at Arktis er viktigere for USA i dag enn i perioden siden 1990-tallet. USA søker en mer aktiv og innflytelsesrik rolle. For USA vil internasjonalt samarbeid, sikkerhet, energi- og klima være viktig fremover.