Hamas er mest kjent som et islamistisk parti med en militær organisasjon, Izzedine al-Quassam brigadene, som driver motstandskamp mot Israel, inkludert selvmordsterror.

Hamas har kombinert dette med sosialt arbeid overfor fattige for å opparbeide tillit og har nå bred støtte i den palestinske befolkningen.

Den internasjonale boikotten av Hamas og bistanden som ble forbeholdt institusjoner kontrollert av president Abbas, bidro til å forsterke motsetningene. Konflikten toppet seg ved Hamas sin voldelige maktovertakelse i Gazastripen sommeren 2007.

Det eksisterer nå for alle praktiske formål to konkurrerende regjeringer og statsinstitusjoner på henholdsvis Gazastripen og Vestbredden.

Konflikten mellom Hamas og Fatah er delvis en strid om en sekulær versus en islamsk palestinsk stat, delvis om hvordan forholdet til Israel skal løses. Det handler om bruk av vold i kampen mot Israel og som en tostatsløsning er mulig. Hamas aksepterte ikke Oslo avtalen og de institusjoner den etablerte, bl.a. den palestinske selvstyremyndigheten (PA).

Svekket og styrket

Den pågående krigen i Gaza har utvilsomt svekket Hamas militært. Imidlertid ser bevegelsen ut til å ha styrket seg politisk. Sympatien blant vanlige folk i Gaza er økt tross lidelsene, og kritikk av Hamas høres ikke.

På Vestbredden sitter befolkningen klistret til TV-skjermen for å følge nyhetene fra Gaza. Palestinske medier formidler et bilde av mer palestinsk enighet enn før. Situasjonen på bakken forteller noe annet. Palestinske myndigheter har på drastisk vis hindret at demonstrasjoner mot Israel fører til konfrontasjon med israelske okkupasjonsstyrker.

Det har økt mistilliten til Abbas' Fatah-dominerte PA, som allerede står svakt, også på Vestbredden. PA kom seint på banen da bombingen av Gaza startet og har unngått utspill som kan oppfattes som støtte til Hamas.

PA og Fatahs ledere står dermed i fare for å bli beskyldt for å ville tjene politisk på et svekket Hamas. Flere vi har snakket med tror støtten til Hamas har økt så mye at bevegelsen nå kunne vunnet et valg på Vestbredden. Dette gjør situasjonen spent.

Ledelsen i PA og Fatah frykter et nytt opprør (intifada) – som kan rettes mot dem, om de tillater demonstrasjonene å utvikle seg. Knebling av ytringsfriheten og en ny intifada kan gi dødsstøtet til en allerede svekket palestinsk ledelse.

Pessimisme

Fafo studerte politiske holdninger på Vestbredden i fjor høst. Vi intervjuet mange som hevdet at 15 års forhandlinger har vært resultatløse.

Israels ekspansjonistiske okkupasjonspolitikk har i stedet stjålet palestinernes land bit for bit, land som benyttes til bosettinger eller militære soner. Sammen med «muren», som mange steder går langt inn på palestinsk side, og militære sjekkpunkt bidrar denne politikken kraftig til å innskrenke folks bevegelsesfrihet. Adgang til arbeid, helse- og skoletjenester er problematisk. Våre studier viser at levekårene er svært vanskelige også på Vestbredden.

Palestinerne preges av forhandlingspessimisme. Mange føler at veien til fred er stengt. Intervjuene våre antyder at stadig flere blir tilhengere av voldelig motstand mot okkupasjonen, et syn som også er i ferd med å bre seg i Fatah-kretser. Folk vi har intervjuet gir det internasjonale samfunn medansvar for en slik utvikling, siden det ikke har gjort nok for å endre Israels politikk.

Mer hat

Vi tror ikke Israels angrep på Gaza vil gi Israels innbyggere trygghet. Snarere tror vi palestinernes hat vil vokse og at utsiktene til varig fred dermed minker.

Dersom utfallet av krigen i Gaza fører til et politisk styrket Hamas og et tilsvarende svekket Fatah, øker sannsynligheten for at dagens makthavere på Vestbredden vil bruke hardere midler for å beholde sine posisjoner, mens Hamas beholder kontrollen over Gaza.

En slik utvikling er ikke i tråd med hva et flertall av palestinerne ønsker, nemlig nasjonal samling.

Forsoning mellom Fatah og Hamas, eventuelt ved at Hamas blir medlem av PLO, er grunnleggende og nødvendig for reelle fredsforhandlinger. Palestinerne trenger en enhetlig ledelse for å bli en troverdig partner. Da trenger både Fatah og Hamas fornyelse.

Den palestinske befolkningen i de okkuperte områdene må også erfare at deres situasjon avhjelpes gjennom dramatisk bedring i økonomien og fri ferdsel i sine områder. Dette er minimumskrav til Israel og det internasjonale samfunn for å motivere den palestinske befolkningen til å løse den vanskelige konflikten med Israel. Uten palestinsk samling, vil Israel få to forhandlingspartnere, ikke én.