Mediene har denne høsten, med referanse til elevundersøkelsen, vist til at hver tiende elev i den norske grunnskolen opplyser at de opplever seg mobbet av læreren. Når læreren, som vi vet har så avgjørende betydning for barns læring, oppleves som en mobber, er det kanskje ikke så rart at det oppstår bråk og uro i klasserommet.

Den danske forskeren og familieterapeuten Jesper Juul hevder at barn slutter å samarbeide med voksne ikke fordi de ikke kan eller vil, men fordi deres integritet blir krenket. I et slikt perspektiv er det kanskje sunt at noen barn tar til motmæle. Det handler om å ta ansvar for sitt eget liv, fysisk psykisk, mentalt og åndelig. Samtidig er det klart at bråk og uro i skolen forringer læringsmiljøet for alle elevene, og det er derfor svært viktig at skolen tar elevundersøkelsen på alvor.

Jeg tror ikke lærere med viten og vilje mobber sine elever, men det er livsfarlig å bagatellisere eller forsøke å bortforklare elevenes opplevelse av sin egen skolehverdag. Det er derfor nødvendig å gå bakom tallene for å undersøke nærmere hva er det som skjer i skolen og i det enkelte klasserom/læringsrom.

Økt mobbing

Forskere ved Oxford Research AS og Pedagogisk institutt/NTNU, Trondheim, har analysert årets elevundersøkelse og konkluderer med en svak tendens til økt mobbing i norsk skole. Med stor grad av sikkerhet konkluderer de med at i perioden 2005 til 2008 har vi ikke klart å redusere omfanget av mobbing i skolen.

Samtidig viser den samme analysen at hele 85 prosent av elevene trives på skolen, og 82 prosent av elevene opplyser at de opplever at lærerne ofte eller alltid er hyggelige. Bildet av norsk skole er med andre ord svært sammensatt.

Det overveiende flertall av elever synes å ha det bra på skolen, og det er derfor grunn til å undersøke nærmere hvorfor ikke alle inkluderes i det som for det store flertall oppleves som et godt læringsmiljø. Analysen av elevundersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom motivasjon, innsats og elevens opplevelse av læringsmiljøet. Læringsmiljø blir i elevundersøkelsen forstått i et bredt perspektiv der både kunnskap om mål, tilhørighet og lærervurdering var viktige kategorier.

Læringsmiljø som begrep har vokst fram gjennom forskning som forutsetter at skole skal ha et miljø som fører til læring – og at læringen har en substans som kan måles i form av skolens resultatmål. Ansvarlige lærere vil selvsagt ha fokus på resultat av undervisningen, men vil også være grunnleggende opptatt av hva det er som fører til at barn lærer.

Læring i større sammenheng

Interessekonflikten mellom læreren (og foreldrene) som har ambisjoner om at elevene skal tilegne seg kunnskap i faget, og elevene som først og fremst er opptatt av sitt eget livsprosjekt der identitet, vennskap og tilhørighet er viktige stikkord, må erkjennes. Kloke lærere vet at denne konflikten må håndteres dersom målet er motivasjon for faglig læring.

Analysen av elevundersøkelsen understreker viktigheten av at lærere har kompetanse i å se læring i en større sammenheng og er opptatt av å bygge positive relasjoner til elevene. Individuell hjelp og støtte og tilpasset undervisning er betydningsfulle faktorer dersom læreren skal kunne skape et tillitsforhold mellom seg og eleven.

«Elevenes forhold til lærerne framsto som usedvanlig viktig. Elevenes motivasjon og innsats var relativt sterkt knyttet til deres forhold til lærerne.» (Skaar, Viblemo, Skaalvik 2008, s.15)

Når elever sier at de blir mobbet av lærere, kan vi med stor grad av sannsynlighet gå ut fra at dette er en indikatorer på et alvorlig tillitsbrudd mellom elev og lærer. Mobbing handler i sitt vesen om forholdet mellom makt og avmakt, og læreren må derfor være seg grunnleggende bevisst sin maktposisjon i relasjon til eleven.

Maktperspektivet

Forfatteren Jens Bjørneboe definerte i sin tid makt som en mulighet til å kunne påføre andre smerte, men makt er også en forutsetning for positivt lederskap. Maktperspektivet på egen lærerrolle må derfor grundig reflekteres av alle lærere. Det er en vesentlig forskjell mellom det å være autoritær og det å framstå som en positiv autoritet for barn og unge. Samtidig som skolen og lærerkollektivet må ta på alvor at tilpasset undervisning er den enkeltfaktoren i læringsmiljøet som har størst betydning for at eleven skal oppleve læringsmiljøet som positivt.

Å vurdere egen praksis på de områdene som analysen av elevundersøkelsen peker på som sentrale for å utvikle et positivt læringsmiljø for alle, kan være en konstruktiv tilnærming dersom skolen vil ta på alvor at det finnes barn som opplever seg mobbet av læreren.

Referanse: Skaar, Viblemo og Skaalvik (2008) Se den enkelte, analyse av Elevundersøkelsen 2008, NTNU/Oxford Research