Utviklingen startet for vel tjue år siden gjennom det som den gangen het Televerkets Forskningsinstitutt sin etablering av et telemedisinsk fagmiljø i Tromsø. Denne aktiviteten, som lenge ble båret oppe av entusiaster og entreprenører ved Telenor, Norut, UNN og UiT, har i dag etablert et omfattende forsknings-, utviklings- og næringsmiljø i Nord-Norge. Nærmere 600 arbeidsplasser omsetter for nesten en halv milliard kroner årlig.

Den overordnede målsetting for forskningsprosjektet innen telemedisin i Tromsø var opprinnelig å studere hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kunne bidra til gevinster i helsetjenesten i form av effektivisering og rasjonalisering.

Forskning nytter

I 1992 ble nye UNN innviet, samtidig som Helsedepartementet besluttet at UNN skulle få et kompetanse- og forskningssenter for telemedisin, den gangen kalt Telemedisinsk avdeling (TMA), senere Nasjonalt senter for telemedisin (NST). NST har i dag status som telemedisinsk samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon, med København, Genève, Cape Town, Sydney og Jedda som noen av sine samarbeidspartnere i dette arbeidet.

NST/UNN ble i 2006 vertsinstitusjon for et Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) kalt Tromsø Telemedicine Laboratory. Senteret er støttet av Norges forskningsråd med til sammen 80 millioner kroner over åtte år. Totalt er budsjettet på 180 millioner kroner, hvorav nasjonal og internasjonal industris andel utgjør mer enn 50 millioner kroner. Gjennom forskning på telemedisinske løsninger er visjonen å kunne forbedre tilværelsen for personer med kroniske, livsstilsbaserte eller aldersrelaterte lidelser.

I dag er om lag 70 personer involvert i forskningsaktiviteten på hel eller deltid. I tillegg kommer samarbeidende forskere ved et stort antall internasjonale forskningsinstitusjoner.

Basert på forskning ved NST og UNN er det dannet sju telemedisinske selskap som i dag enten er selvstendige, levedyktige selskap, eller er blitt kjøpt opp av andre større selskaper. Innovasjon Norges Tromsø-avdeling, Norut medisin og helse, nå TTO Nord AS (Technology Transfer Office) samt Norinova har vært sterke og gode medspillere i dette arbeidet.

Spennende utvikling

Samtidig som dette skjedde i Tromsø startet selskapet DIPS sitt industrieventyr i Bodø. DIPS utvikler og produserer en Elektronisk Pasientjournal (EPJ) for sykehus, og DIPS er i dag landets ledende leverandør på sitt felt med leveranser til tre av landets fire regionale helseforetak. Selskapet har gjennom oppkjøp av Well Diagnostics, en av spinn off-bedriftene fra NST, ekspandert raskt i Tromsø. Aktivitetene i Tromsø og Bodø har i dag ført til opprettelse av arbeidsplasser i Trondheim, Oslo, Bergen, Hønefoss, Førde, Grimstad og Harstad.

Universitetet i Tromsø har fulgt opp denne spennende utviklingen med å danne en forskningsgruppe for Telemedisin og eHelse ved Institutt for informatikk. En lignende gruppe er opprettet ved Institutt for klinisk medisin.

De to instituttene har etablert et internasjonalt mastergradsstudium kalt Telemedicine and eHealth. Studiet har tiltrukket seg studenter fra store deler av verden. Antall doktorgradsstudenter tilknyttet UiT innen telemedisin og eHelse nærmer seg 35.

Ved NST arbeider i dag personer fra mer enn 15 forskjellige nasjoner i tilknytning til miljøet innen helse og IKT. Dette viser at med riktig satsing kan også region nord framstå som et attraktivt sted å arbeide i en internasjonal sammenheng.

Med utgangspunkt i daværende Televerket Forskningsinstitutts telemedisinske aktivitet, sammenfallende i tid med en generell økt bruk av IKT-systemer i helsevesenet, sysselsetter i dag disse miljøene nærmere 600 personer innen helse og IKT, og disse aktivitetene omsetter årlig for nesten en halv milliard kroner.

Kommersiell mulighet

Vi tør påstå at Norge har et av de beste helsevesen i verden. Vi er godt organisert, og tjenesten til den enkelte pasient er helt i verdenstoppen. Norge har imidlertid ikke flere innbyggere enn en forstad i New York.

Det betyr at godt fungerende løsninger innen helse og IKT i Norge kan stå som modell for et globalt eksportmarked. Dette vil imidlertid kreve en nasjonal koordinering slik at de mange forskjellige regionale løsningene innen helse og IKT kan kommunisere med hverandre.

Det er å håpe at den positive utvikling som i dag drives av nasjonale kompetansemiljø, Helse direktoratet, KS og Nasjonalt IKT, raskt resulterer i ett samlet helse- og IKT-rike med bedre samhandling internt i det norske helsevesenet. Dette vil legge grunnlaget for en eksportmulighet av våre system innen helse og IKT i et av de hurtigst voksende markedene i verden. Dette er en mulighet som miljøene innen Helse og IKT i Nord-Norge er godt rustet til å møte – om vi tør ta sjansen.