Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har igangsatt et viktig arbeid for «å bedre samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten». Han ønsker blant annet å utrede juridiske og økonomiske ordninger som må endres for at god samhandling kan skje på grunn av og ikke til tross av dagens system og organisering. Vi mener helseministeren i tillegg må se på forhold som forenkler innføring av informasjons- og kommunikasjonsverktøy (IKT) i helsevesenet for å effektivisere samhandlingen.

IKT benyttes i dag i helsevesenet for å sende meldinger og ved konsultasjoner mellom pasient og helsepersonell, samt for kompetansehevende og helsefremmende tiltak. Medisinsk informasjon sendes via Norsk Helsenett. Denne motorveien ble utviklet av Nasjonalt senter for telemedisin, og ble i starten kalt Nordnorsk Helsenett. I dag er det eid av de fire regionale helseforetakene.

Får ikke ut gevinsten

I region nord sendes nærmest alt av henvisninger, utskrivingsmeldinger, røntgen- og laboratoriesvar mellom sykehus og fastleger over helsenettet. Dette skjer fordi Helse Nord betalte for at fastlegene fikk oppkobling i nettet.

Ved å ta ansvaret for noe de egentlig ikke hadde ansvaret for (primærhelsetjenesten) har Helse Nord fått til en IKT-bruk som ennå ikke har skjedd i like stor grad i de andre helseregionene.

Det er et viktig statlig styringsprinsipp at driften av kommunene i minst mulig grad skal styres ved lovpålegg. Det er i dag ikke mulig å pålegge kommunene å knytte pleie- og omsorgstjenesten opp mot Norsk Helsenett. Kommunen kan selv bestemme hva og når de ønsker å prioritere for eksempel investering i IKT-utstyr, nettverk og programvare. En slik styringsform vanskeliggjør gjennomføring av ett elektronisk kommunikasjonssystem mellom flere forvaltningsnivå.

Inntil alle kommuner er med, må både spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester ofte bruke eksisterende system med telefon og papirmeldinger parallelt med et nytt elektronisk samhandlingssystem. Verken kommunene eller spesialisthelsetjenesten kan dermed ta ut gevinsten av IKT i pleie- og omsorgstjenesten før alle kommuner deltar.

Trenger bedre samhandling

Selv om de fleste av landets fastleger nå er koblet til helsenettet, har vi ennå ikke en effektiv og kvalitetsfremmende samhandling mellom tjenestenivåene fordi pleie- og omsorgstjenesten i kommunene ennå ikke er tilkoblet helsenettet. Dette til tross for at denne delen av vår helsetjeneste representerer utgifter på linje med spesialisthelsetjenesten.

I Riksrevisjonens rapport om IKT i sykehus og elektronisk samhandling i helsetjenesten heter det «Undersøkelsen viser likevel at elektronisk informasjonsutveksling i svært liten grad er tatt i bruk i samhandlingen mellom helseforetak og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten». Tilbakemeldingene fra kommunene er at de synes at tilkoblingen til helsenettet er for dyrt.

Oppfyllelse av statlige mål i 2009 om «gjennomgående samhandlingsløp i helsetjenesten» er trolig ikke mulig å nå med dagens organisering av helsetjenesten og kommunenes utfordringer i forhold til økonomi. I tillegg til oppkoblingsavgift til nettet, belastes kommunene med bruksavgift, utgifter til IKT-utstyr og programvare, oppgradering av programvare, opplæring og support. Økonomien setter en stopper for mange kommuner for tiltak som både politisk og helsefaglig er ønsket.

Må tilbys gratis

Vi ønsker at helseopplysninger skal kunne sendes elektronisk mellom pleie- og omsorgstjenesten, allmennleger og spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker et helsenett som ivaretar kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten som likeverdige parter selv om organiseringen av helsetjenesten er delt på flere forvaltningsnivå.

At veier, bruer og flyplasser bygges der «folk bor» er i dag en nødvendig del av et moderne samfunns infrastruktur. Og i det moderne Norge bør nødvendig infrastruktur for optimal bruk av IKT behandles på samme måte. Det er ingen kommuner som har tilknytningsavgift for å kjøre fra den kommunale vei inn på den nasjonale vei. Slik bør det også være for IKT infrastruktur.

Det betyr i praksis at fellesskapet (staten) må sikre at Norsk Helsenett tilbys gratis til hele den kommunale helsetjenesten. Som gjenytelse må den kommunale tjenesten tilpasse seg nettets regler og innføre programvare, foreta opplæring, ivareta nødvendige oppgradering og oppdatering for å realisere dette. De elektroniske meldingstjenestene som etter hvert er gjennomtestet og klare for full skala bruk kan dermed rulles ut i full nasjonal skala.

Alt ligger til rette for at slik en løsning tas inn som et viktig tiltak for å bedre samhandlingen i helsetjenesten. Dagens internfakturering ved bruk av en nasjonal infrastruktur mellom tjenestenivåene er et unødig hinder. Ordningen som er gjennomført i Helse Nord har vist vei, og når de gjennomførte tiltak også inkluderer pleie- og omsorgssektoren, kan ordningen være modell for en nasjonal løsning.