I sommer gjennomførte Oljedirektoratet en kontroversiell seismikkskyting i området utenfor Lofoten og Vesterålen, i det som på oljekartet kalles Nordland VII. Oljenæring, fiskere, forskere og beslutningstakere møttes sist uke for å diskutere etterspillet og veien videre. Stikkord for konferansen var sameksistens og varsomhet.

Men for fiskerne handler det om en opplevelse av maktovergrep og avtalebrudd i en prosess der dialog og samarbeid skal være utgangspunktet. De mener at deres kunnskap og rolle som forvaltere av en fornybar ressurs ikke har blitt tatt hensyn til.

Blåkveitefisket i området ble avblåst, mens forskning på konsekvensene av seismikkskyting ble utsatt til neste år. Harde beskyldninger ble rettet mot Oljedirektoratet som brukte fire måneder på seismikkskytinga i stedet for seks uker. Det ble hevdet at Oljedirektoratet hadde forhåndsleid båtene for skyting for hele tidsperioden seismikken foregikk, og slik opererer etter at det vil være lettere å få tilgivelse enn tillatelse..

Forskning og kompetanse

Problemene rundt manglende forskningsfinansiering ble imøtekommet av deltakerne på konferansen, som unisont uttrykte sterk bekymring for det svake beslutningsgrunnlaget fra forskningens side.

Presentasjonen av sommerens aktiviteter – gjennomført i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Oljedirektoratet – ga et uklart inntrykk av grunnlaget for gjennomføringen av årets seismikkundersøkelser. Ikke minst ble det reagert på at man fra forskernes side ikke var mer restriktive i sine anbefalinger om seismikkskyting, all den tid de på konferansen rapporterte om stor usikkerhet omkring effekter, samt at større deler av den planlagte datainnsamling måtte utsettes.

Havforskningsinstituttets representant var på konferansens siste dag imidlertid klar på at instituttet helt klart var imot utvinning av olje og gass langs kysten av Lofoten og Vesterålen, nettopp på grunn av de mange usikkerhetsmomentene omkring muligheten for bærekraftig utvinning.

Store valg

Med den stadig raskere effektiviseringen av fiskerinæringa er det i dag færre arbeidstakere involvert i aktivt fiske enn før, og befolkningstallene er dalende i regionen. Utfordringen blir da å skaffe arbeidsplasser som kan opprettholde bosetting. Nå spør man seg om det er olje og gass i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen som skal redde kysten fra avfolking og utarming. Er det da mulig å hente ut ressursene side om side langs den smale sokkelen utenfor Vesterålen og Lofoten?

Mens innhøsting av marine ressurser fra havet vil være fornybar i den grad den blir bærekraftig forvaltet, kan en oljeepoke være en trussel mot uthenting av fiskeressursene gjennom utilsiktede konsekvenser.

Representanter for fiskerorganisasjonene uttrykte stor bekymring for den effekt de mange negative oppslag omkring kystfiskets framtid ved en eventuell utvinning av olje og gass kan ha på rekrutteringa til næringa.

Ungdom ønsker å kunne ta et yrkesvalg som sikrer framtida, og med et større generasjonsskifte på vei i fiskeriet, er det nå rekrutteringa må skje.

Og ettersom oljebransjen per i dag ikke er i stand til å oppgi hvilke konkrete effekter en eventuell utvinning vil ha for kystsamfunnene, er skepsisen blant fiskerne stor til at olje og gass kan skaffe de varige arbeidsplassene.

På den andre siden hevdet representanter for oljeindustrien at det vil være mulig å åpne opp for oljeproduksjon og samtidig ha kontinuitet i den tradisjonelle uthøstingen fra havet, forutsatt at valgene baseres på kunnskap, ikke følelser, og dersom prosessene drives fram av dialog heller enn konflikt.

Kunnskap er makt

Stortinget har bedt myndighetene sørge for at et beslutningsgrunnlag skal være på plass for å fatte vedtak om hvordan ressursene utenfor kysten kan forvaltes i framtida. Seismikkskytinga i sommer har økt konfliktnivået rundt prosessen fram mot revidering av forvaltningsplanen i 2010, og myndighetenes framgangsmåte har nok gjort sitt til at befolkningen i Lofoten og Vesterålen har blitt mer kritiske til oljeutvinning i sitt nærområde.

Konklusjonen fra konferansen er entydig; det er krav om at kunnskapsproduksjon skal prioriteres, så man kan vite mer om hvilket grunnlag valgene tas på.

Men kunnskap er også makt, og spørsmålene framover vil også være knyttet til hva slags kunnskapsproduksjon som prioriteres og hvordan den benyttes.

«Hvor mye kunnskap trenger dere før dere kan bestemme dere?» spurte en fra oljenæringa en fisker etter at møtet var avsluttet. Det får stå som et eksempel på at det er ikke bare handler om å få «fakta på bordet», men at diskusjoner omkring hva som er relevante fakta for beslutningen om utvinningen av olje og gass i Lofoten og Vesterålen på langt nær er avsluttet.