I dag er det 58 år siden den franske utenriksministeren Robert Schuman holdt sin berømte tale der han inviterte Tyskland til i fellesskap å samordne landenes kull- og stålindustrier. I løpet av disse 58 årene har dette samarbeidet utviklet seg til å bli det viktigste fredsprosjektet i Europa, i dag kjent som den Europeiske Union.

I løpet av disse årene har 27 land valgt å finne felles løsninger på felles utfordringer. Gjennom handel og solidaritet har man utviklet velstand, samtidig som EU har stått fram som den fremste garantisten for fred, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

Det er på grunn av EU at land i Øst-Europa så lett har taklet overgangen fra kommunistiske diktaturer til liberale demokrati. Det er på grunn av EU at for eksempel Irland har gått fra å være Europas fattigste land, til i dag å være et av de rikeste landene. Det er på grunn av EU at kvinner, homofile og etniske minoriteter i blant annet Tyrkia ser at deres grunnleggende menneskerettigheter nå har fått en helt annen beskyttelse.

På høy tid

Norge har imidlertid valgt å stå utenfor dette samarbeidet. Etter vår mening er det på høy tid at vi revurderer våre grunner til å stå utenfor. EØS-avtalen har vært viktig for å sikre eksport og handel, men er samtidig så udemokratisk at man ikke kan forsvare den. Alternativet er heller ikke å melde oss ut av et samarbeid med våre naboland. Alenegang er en umulighet for et lite land som Norge.

Vi har også sett at nei-sidens retorikk om at vi skulle bli et fyrtårn for blant annet miljø, overhodet ikke har slått til. Tvert imot er det i dag EU som er premissleverandøren for verdens klimapolitikk, og Norge som lydig følger etter.

Økt globalisering har ført til økte positive strømninger av mennesker, teknologi og kultur. Samtidig blir den økonomiske utviklingen i globaliseringen i større og større grad styrt av markedet, ikke av demokratiet. Dette fører til utfordringer innenfor blant annet miljø, organisert kriminalitet, velferdsordninger og utviklingshjelp. Hvordan skal vi løse disse? Alene, eller sammen?

Grunnholdninger

Selv om vi som skriver dette har ulike politiske ståsteder, mener vi at EU gjenspeiler våre felles politiske grunnholdninger rundt demokrati, rettsstat, markedsøkonomi og velferd.

Den finske utenriksministeren, Alexander Stubb, sa mandag at «å være mot EU er som å være mot internett». Vi har såpass respekt for våre motstandere at vi ikke vil si oss helt enig med den finske utenriksministeren. Men vi krever imidlertid at våre motstandere gir troverdige svar på hvordan man skal løse de store globale utfordringene.

Vårt svar er klinkende klart: Norge bør melde seg inn i EU. Vi trenger mer overnasjonalitet og felles løsninger på våre felles utfordringer!

Aldri mer

Blind nasjonalisme har flere ganger ført Europa til randen av katastrofe. Millioner av unge mennesker har blitt ofret i kriger. I går (8. mai) minnet vi de nærmere 60 millioner som mistet sine liv i 2. verdenskrig. I dag (9. mai) minnes vi talen til den tysktalende franskmann Robert Schuman, en mann som selv hadde opplevd to verdenskriger. Han hadde sett det meningsløse i den blinde nasjonalismen og ville gi løsninger for å sikre at den aldri mer skulle ta flere liv.

Hans gode venn, rådgiver og hovedarkitekten bak Schuman-talen, Jean Monnet, avsluttet sine memoarer med setningen: Le plus important c'est la paix eller på norsk:

Det viktigste er freden. Det er også dette som er bærebjelken for vårt engasjement for Europa.