Kristin Clemet, leder for høyresidens «tenketank» Civita, antydet nylig at Terra-skandalen skyldes for mange kvinnfolk i lokalpolitikken. Da skulle man tro det meste var sagt i denne saken, og vel så det?

Det store flertallet av kommunene som fikk forlokkende Terra-tilbud sa tross alt nei. Disse kommunene har hatt like stor spredning som andre blant sine folkevalgte hva gjelder kjønn, alder, postadresse og yrkesbakgrunn. Og om jeg får være så fri: Hvis kommune-Norge har en overflod av menn med tung finansmarkedskompetanse som ønsker seg inn i lokalpolitikken, men som partiene ikke finner plass til, så har Clemet inne i tenketanken sin oppdaget et fenomen som er helt ukjent for oss på utsiden.

Terra-saken handler selvsagt om noe helt annet. Den handler om forretningsmoral og -metoder som var så tvilsomme at Kredittilsynet valgte å inndra Terra Securities' konsesjon for å drive verdipapirhandel, noe som viser at det var riktig av finansministeren å be om Kredittilsynets granskning.

Den handler videre om en opptreden fra folkevalgte og administrativ ledelse i de mye omtalte Terra-kommunene som det kan stilles spørsmålstegn ved, gitt Kommunelovens understreking av at kommunene selv er ansvarlige for sine økonomiske disposisjoner. Det er særlig kritikkverdig at spareproduktene ble endret etter inngått avtale, for så å bli godkjent fra kommunesiden gjennom administrativ fullmakt, ikke politisk vedtak. Her bør en til bunns i hvordan disse endringene ble markedsført eller framført overfor den administrative ledelsen i kommunene fra Terra Securities sine «såkalte» rådgivere.

Sikkerhetsnett

Hvem skal så ta ansvar for å rette opp skaden som er skjedd, og som vil berøre kommunenes innbyggere? Jeg tror de fleste forstår at verken Staten eller andre kommuner kan være sikkerhetsnett for kommunal gambling. Avgjørelser fattet av politikerne får konsekvenser for innbyggerne, på godt og vondt.

Norske kommuner har riktig nok en rekke lovpålagte oppgaver som skal sikre sentrale velferdstilbud for innbyggerne. Skulle det mot formodning vise seg at Terra-kommunene ikke klarer å skjøtte dette ansvaret på en tilstrekkelig måte, må vi eventuelt se om det bør settes inn tiltak. Jeg forventer at Fylkesmannen i de aktuelle fylkene følger nøye med på dette, og samtidig viser fleksibilitet i forhold til når kommunebudsjettene må være ferdigbehandlet. Om nødvendig må eventuelle underskudd kunne fordeles over fire år.

De som derimot har et moralsk ansvar er etter mitt syn Terra-gruppen, som er eid av 78 sparebanker, som igjen eide to tredeler av konkursslåtte Terra Securities. Det er ingen tvil om at det tette og gjensidig viktige forholdet som det i alle år har vært mellom lokale styresmakter og den lokale banken, har vært en sentral konkurransefordel som har blitt utnyttet overfor kommunene.

Moral og tillit

Nylig kunne NA24 melde at Terra Securities var gullgruven i Terra-gruppen, og at hele førti prosent av inntektene der kom fra aktiviteten til skandalemeglerne Knut Anders Opstad og Harald Norberg. Når småbankenes lukrative virksomhet nå viser seg å ha en pris, velger sparebankene å toe sine hender. Det er jeg den første til å beklage, men de har nok jussen på sin side. Det er spørsmålene om moral og framtidig tillit som blir det store temaet i tiden som kommer.

Meldingene om at nordlandskommunene likevel vil få pengene fra tvangssalget, er et foreløpig lyspunkt i en ellers trist sak. I skrivende stund er det helt åpent hva tapet til slutt blir. Kommunene har et åpenbart ansvar for raskest mulig å få oversikt over hva som har skjedd og hvilke juridiske muligheter som foreligger. Det handler om forholdene rundt Citibanks salg av fondene og om det kan reises krav mot enkeltpersoner/minoritetseiere som har gjort seg rike på fondssalget.

Såkalte hedgefond er forbudt å markedsføre i Norge, og viser det seg at det er dette kommunene har kjøpt, må det få konsekvenser. Kredittilsynets endelige gjennomgang vil gi grunnlag for å vurdere om Økokrim bør koples inn. Alle steiner må snus.

Det vi som politikere kan gjøre er først og fremst å bidra til at dette ikke får skje igjen. Ett tiltak kan være å stramme inn Kommuneloven på dette feltet. Én slik innstramming er allerede signalisert fra kommunalministeren: Det vil i framtida ikke være rom for å investere eller gamble med framtidige inntekter, eksempelvis kraftinntekter, bare penger man allerede har «på bok».

Uheldige signaler

Et annet spørsmål er hvorvidt Kommuneloven ble brutt da kommunene begynte å investere framtidige kraftinntekter. Loven slår fast at kommuner ikke kan låne penger til kjøp av aksjer og obligasjoner. Da en av de sørnorske Terra-kommunene, Vik i Sogn, investerte framtidige kraftinntekter i aksjer og obligasjoner, skrev Erna Solbergs kommunaldepartement i 2002 til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane at dette ikke kunne likestilles med lån og følgelig var lovlig. Dette brevet ble så av Terra-meglerne brukt for alt det var verdt overfor kommunene.

Jeg skal ikke i etterpåklokskapens lys gjøre forsøk på å overprøve departementets lovlighetsvurdering, men signalene fra Erna Solbergs departement må kunne sies å være meget uheldige.

Avslutningsvis vil jeg peke på at det er prisverdig at politisk ledelse i alle berørte kommuner har tatt ansvar og stått rakrygget i «stormen» og frontet saken, enten de har vært sentrale når avtalene ble inngått eller ikke.