Tidligere Nordlandsbankens sterke leder Torbjørn Haug uttalte en gang i forbindelse med den fjernstyrte, negative økonomiske utviklingen i nord at Det Bergenske Kjøbmannskap og seinere Trondhjemske Kjøbmannskap tradisjonelt sett hadde vært nordlendingenes forbannelse.

Nå er det jo ikke vanskelig å oppdage en god del flere forbannelser nordlendingen er belemret med.

Mangel på samholdpåpekes hyppig av toneangivende kommentatorer og redaktører i nordnorsk presse. Vi vet at landsdelen i nord taper på dette og retarderes på nær sagt alle områder.

Akkurat det forplikter nordnorske politikere både på regionnivå og riksplan å sørge for samhandling i viktige utfordringer som bringer landsdelen i nord videre fra bare å være mulighetenes landsdel. Dette gjelder ikke minst et så sentralt tema som tidsmessige og framtidsrettede kommunikasjoner.

Det er spørsmål om langt mer enn gode veier for avvikling av helgetrafikk og underbringelse av nødvendighetsartikler. Det gjelder det transportsystemet som mest effektivt og raskest gir forbindelse til det europeiske marked for en av våre største eksportnæringer, fisk og sjømat.

Til Fiskeribladet sier en av våre store fiskeeksportører, Steinar Eliassen om dette: «Miljøvennlig jernbanetransport er nødvendig for Norge som en stor sjømateksportør. Men vi er på etterskudd med beslutningene.»

Fra vei til bane

ECON Pöyrys rapport «Gods fra vei til bane» konkluderer med at investeringer som tilrettelegger for godstransport på jernbane, vil gi store samfunnsøkonomiske effekter. En stor mengde av vogntog kan fjernes fra veiene. Jernbanetransport vil gi samfunnsøkonomisk gevinst ved mindre CO2-utslipp, og færre ulykker og mindre slitasje på veiene.

Vårt naboland Sverige investerer 373 milliarder til opprusting av jernbane og nybygd bane i nord. Uten ei eneste oljekrone! Og hos oss: Ingen fellesstrategi for landsdelen i nord. Totalt ingen! Ikke engang for de innslag tyske okkupanter gjorde for å rette opp E6 for 62 år siden. De står slik tyskerne forlot dem den gang – i nord!

Vi er dessverre i den ulykkelige situasjonen at vi – med alle våre oljepenger – vet bedre enn både svensker, finner og resten av Europa hva framtiden fordrer av miljøriktig og effektiv transport som jernbane er den beste eksponenten for.

Nordostpassasjen

For en del år siden framla INSROP (International, Northern Sea Route Programme) en analyse for framtidig bruk av Nordostpassasjen. INSROP framholder at med bruk av Nordostpassasjen vil avstanden fra Tromsø (som et mulig utgangspunkt) til Yokohama være 5600 nautiske mil mot 12.400 gjennom Suezkanalen. Det er en besparelse i fraktavstand på 55 prosent. Mellom Tromsø og Vancouver – ved grensen til USA – sparer man 3350 nautiske mil framfor å benytte Panamakanalen. Det er en gevinst på 37 prosent.

I utredningen til INSROP som disse tallene er tatt fra, står det også: «Avstanden fra London til samtlige havner nord for Hongkong er kortere via Nordostpassasjen enn via Suezkanalen. På tilsvarende måte er avstanden fra London til havnene nord for San Francisco kortere via den nordlige sjørute enn gjennom Panamakanalen.»

Det er ganske åpenbart hva en jernbaneforbindelse fra Tromsø til resten av Skandinavia og Europa ville bety i sammenheng med det som er redegjort for av INSROP, med blant annet den enorme gevinsten det ville være for effektivitet og det globale miljø!

På finsk sidehar man en mulighet for å forlenge jernbanen fra Rovaniemi til Kirkenes, noe som ville forkorte seilingsdistansen fra Tromsø med 340 nautiske mil. Finske Outokumpu Oy, investerte for et par år siden cirka ni milliarder i metallurgisk industri i Tornio – i nord! Både Sjtokmanfeltet og andre olje/gassforekomster i nordområdene var kjent den gang.

Tør å være djerv

Store skogområder rundt Enare, videreutbygging av reiselivsinstitusjoner, tilgjengelighet til atlantisk havn i disse sammenhenger, er i tillegg til Nordostpassasjen neppe helt uinteressant, etter det en forstår. Et forholdsvis lett terreng samt enorme utskutte mengder stein etter gruvedriften i Sør-Varanger gir svært billig materiale til store deler av et jernbanelegeme, blir det hevdet.

Kanskje finnene gjør nettopp det utenriksminister Jonas Gahr Støre har sagt flere ganger, at vi må tørre å være djerve i vår satsing i nordområdene. Men da må vi begynne å gjøre noe hos oss i tillegg til kommunikasjonsmessige åtgjerder til og i de «sentrale strøk», ellers taper landet vårt enormt.

Det er ikke akseptabelt som Dagsavisen i Oslo framholder, at Stortinget kan komme til å kuppe lyntog i sør med å få lyntogutredningen inn i klimameldingen som skal vedtas før jul, mens ny Nasjonal Transportplan først skal behandles av det samme Stortinget ett år seinere i desember 2008!

De uheldige perspektiv et slikt kupp vil ha for landet vårt sett som en helhet, ser det ut til at aktivistene for «de sentrale strøk» er helt blottet for. Det vil være nødvendig at noen ikke stemmer slik de blir fortalt at de skal stemme!