Skipsfart i arktiske farvann sto på dagsorden under Nor-Shippings åpningskonferanse nylig. Klimaendringer skaper isfritt hav i nord, og nye skipsruter kan om få år bli økonomisk meget interessante. Dagens forvaltningsregimer er helt utilstrekkelige til å takle de nye utfordringene.

Debatten om nordområdene har så langt dreiet seg om suverenitetshensyn og mulige framtidige inntekter fra olje og gass; i liten grad om fornybare ressurser og sårbar natur. Valg av tema på Nor-shipping gir grunn til håp om økt fokus på miljøet i våre polare nærområder.

Polarfronten og planktonproduksjonen i Arktis er særlig utsatt – både for utslipp av olje og miljøgifter, men også for fremmede arter fraktet med skip. Nær halvparten av verdens største fiskebestander lever i disse områdene, mange titalls millioner av sjøfugl og store kolonier sjøpattedyr. Truede dyrearter som grønlandshval og isbjørn har sitt oppholdssted i Arktis. Naturen i Arktis er allerede under hardt press fra fiskerier, petroleumsvirksomhet og miljøgifter. I tillegg ser vi nå effekten av menneskeskapte klimaendringer.

Isfri nordpol

Ferske rapporter fra overvåkningsgruppen for Barentshavet viser at vanntemperaturen har økt med om lag én grad Celsius i løpet av de siste ti årene, og at sommerisen i samme periode er redusert med mer enn 50 prosent målt i areal. I et lengre perspektiv ser vi et nytt hav i emning. Dersom det går den veien prognosene for klimaendringer tilsier, betyr det at Nordpolen er isfri deler av året om tretti – femti år.

Isfri pol gir helt nye perspektiver for skipsfarten. Veien mellom Nord-Europa og Nordøst-Asia blir under halvparten så lang ved å gå gjennom Nordøstpassasjen enn ved bruk av dagens rute gjennom Suez. Det betyr at transportkostnadene kan reduseres betydelig.

Men denne nordlige sjøruten er ikke problemfri: Fysiske forhold som dybde, ising og dårlig vær er i seg selv begrensende faktorer. I tillegg kommer det kommersielle aspektet med forutsigbarhet og punktlighet i leveringer, som ikke uten videre kan påregnes ved transport på nye vannveier i nord. Sikkerhet til skip, mannskap og last er et utfordrende tema, ettersom Arktis byr på enorme, øde områder som vanskelig lar seg dekke av rask redningstjeneste.

Utilstrekkelig lovverk

Dagens internasjonale lovverk er ikke tilstrekkelig for å møte en framtid med et nytt havområde, nye skipsruter og økt trafikk. Dette understrekes i en rapport om skipstrafikken i Arktis fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI) i april i år. Det haster med en internasjonal enighet fulgt opp med lovverk og reguleringer. Norge har alt å tape dersom skipstrafikken i Arktis øker uten at det stilles tilstrekkelige sikkerhets- og miljøkrav. Nå er det behov for å få på plass «føre-var»-strategier som setter de levende naturressursene i fokus. Slikt arbeid tar tid – og må derfor startes snarest.

Reguleringer for ferdsel i Arktis må som et minimum inneholde krav om isklasse, ballastvannrensing om bord samt lensesystem og utstyr for håndtering av mindre oljesøl. Bruk av tung bunkersolje og miljøfarlig skrogmaling må forbys. I tillegg må det i Arktis innføres regler som sikrer nullutslipp til sjø – av søppel, ballastvann, last eller bunkers – og krav om reduserte utslipp til luft.

I påvente av strenge og bindende internasjonale reguleringer for skipsfarten i Arktis, oppfordrer WWF rederiene og skipsfartsnæringen til å være aktive og ha sikkerhet og miljø i høysetet ved all ferdsel i arktiske havområder.

Det siste årets miljøoppvåkning kan forhåpentlig bidra til å dreie lønnsomhetsbegrepet bort fra det kortsiktige. Med strenge forvaltningsregler og en skipsfartsnæring som aktivt ønsker å ta miljøbelastninger og -risiko med i sine kostnadsvurderinger, kan Den nordlige sjøruten være beredt til å møte framtidens utfordringer. Men da må arbeidet med et internasjonalt lovverk/reguleringer komme i gang fort.