Det er ikke enten eller når framtidas utfordringer for å ivareta eldre menneskers behov for pleie, omsorg og verdighet skal løses.

Dessverre er det ikke politisk korrekt å bringe teknologiske muligheter inn i debatten om en verdig eldreomsorg.

Moderne løsninger til nytte for eldres helse er helt fraværende på politiske arenaer. Kan det bero på frykt for at «kald» teknologi skal erstatte varme hender? Eller er det for komplisert å si som Ole Brumm, ja, takk, begge deler?

Forskere tror at ny teknologi som telemedisin, nano- og sensorteknologi er en forutsetning for å kunne demme opp for et enormt underskudd av helsepersonell. Prognoser viser at vi i Norge vil trenge mer enn 100.000 nye helsearbeidere i løpet av de neste ti årene. I samme periode vil det utdannes kun 20.000, og bare få av disse vil havne i omsorgssektoren.

Nest største utfordring

Rundt om i hele verden jobber forsknings- og utviklingsmiljø med å finne løsninger for å gi morgendagens eldre en god og verdig hverdag. Vi har erkjent at antall hender til å stelle og pleie alle som trenger det, ikke er å oppdrive. Det er heller ikke etisk akseptabelt å importere sykepleiere fra utviklingsland til oss i den vestlige verden for at vi skal ha det trygt og godt på bekostning av mindre ressurssterke samfunn.

Nest etter det viktige spørsmålet om hvordan verden skal imøtekomme klimautfordringene beskrives den eksplosive veksten i antall eldre mennesker som den største utfordring verden nå står overfor.

Det er derfor helt nødvendig å lete etter nye muligheter for å ivareta god eldreomsorg, samtidig som vi må sørge for å effektivisere og begrense belastningen på helse- og omsorgstjenesten.

Ingen homogen gruppe

Regjeringen la i fjor fram en stortingsmeldingen Mestring, muligheter og mening – framtidas omsorgsutfordringer. Meldingen berører så vidt bruk av IKT og telemedisin som verktøy for bedre ressursutnyttelse i omsorgssektoren i et godt kamuflert avsnitt. Teknologi vil ikke bli et godt virkemiddel uten at det settes på den politiske agenda på lik linje med behovet for flere sykehjem, omsorgsboliger, dagtilbud og bedre hjemmetjeneste.

Framtidas eldreomsorg må kunne støtte opp under ønsket om egen mestring samtidig som tilgjengelig helsepersonell frigjøres til de som trenger det mest. Eldre er ingen homogen gruppe. Ressurssterke eldre er i stand til å ta vare på seg selv i eget hjem dersom det tilrettelegges for det. Passive sykehusopphold kan byttes ut med en aktiv hverdag hjemme.

Utvikler løsninger

I Tromsø er det etablert et partnerskap, Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), med sterke forskningsmiljø og forskningsaktive bedrifter på aktørsiden.

Formålet er å finne løsninger som kan gi eldre og kronisk syke valgfrihet og gjøre det lettere for helsevesenet i Norge og andre land å bidra til trygghet og god pleie hjemme.

Forskningen i TTL skal relateres til hvordan nye intelligente sensorer og personlige terminaler kan tilpasses personer med kroniske sykdommer, og trådløst og usynlig integreres mot helsetjenesten. For eldre pasienter innebærer det for eksempel at de kan slippe ukelange sykehusopphold og få være hjemme i vante omgivelser, i trygg visshet om at en liten sensor på kroppen varsler dersom noe er unormalt. Sensorer vil i framtiden være viktig for hjemmebasert omsorg og bidra til nye måter å samhandle med pasientene på.

Tromsø i førersetet

Nasjonalt senter for telemedisin har de senere år jobbet med å binde sammen den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune med Universitetssykehuset Nord-Norge ved hjelp av datateknologi.

Det er nå mulig å sende elektroniske laboratoriesvar fra sykehuset til flere sykehjem i kommunen. Svarene kommer langt raskere til sykehjemmet enn tidligere, og pasientene får hurtigere behandling.

Tromsø er pioner i landsmålestokk på dette området. Men langt viktigere: Det er god eldreomsorg.

Det er også utviklet elektroniske løsninger som gjør det mulig for hjemmetjenesten i kommunen å få raskt svar fra fastlegen når de har spørsmål vedrørende behandling av en pasient. Det frigir tid for hjemmesykepleierne, som i neste omgang gir bedre pasientpleie.

God oppfølging

I tillegg er flere hjemmesykepleiere i nordnorske kommuner utstyrt med bærbar PC og digitalt kamera slik at de for eksempel kan ta bilder av hjemmeboende eldre med sår og andre hudlidelser. Bildene legges i pasientens journal og sendes elektronisk til Universitetssykehuset for diagnostisering og rådføring med spesialist.

På den måten kan pasienten få behandling og god oppfølging uten å måtte reise til sykehuset for kontroll og oppfølging. Det er også god eldreomsorg.

Teknologiske muligheter har et stort potensial innen eldreomsorgen, og det er på tide at politikerne starter debatten. På denne måten sikrer vi at teknologien finner sin rette plass i kombinasjon med varme hender.