Ifølge en artikkel i Nordlys onsdag 23.mai, skal professor Eiliv Lund fra Universitetet i Tromsø ha uttalt at det ikke er gode bevis for at tran er sunt. Det betyr ikke at tran ikkeer sunt, og uttalelsen har flere sider ved seg som fortjener utdyping.

Tran har flere bestanddeler, de viktigste vitamin A, vitamin D og omega-fettsyrer. Hver av disse har sine gunstige egenskaper, som at vitamin A er gunstig for synet, at omega-3 fettsyrer ser ut til å beskytte mot hjerte/karsykdom, og at vitamin D via tran har gjort rakitt (engelsk syke) til en sjeldenhet.

Viktig vitamin

Vitamin D har vært i fokus i flere store studier de siste årene, og det er funnet sammenheng mellom lave vitamin D-nivåer og økt forekomst av en rekke sykdommer – både autoimmune sykdommer som type 1-diabetes, multippel sklerose og reumatoid artritt, og ulike kreftsykdommer som tarmkreft, prostatakreft og brystkreft.

Det diskuteres stadig hvilke nivåer av vitamin D som er det optimale for helsa, og selv med forsiktige anslag, er det urovekkende mange som ligger under disse nivåene – både i Norge og i andre land.

På verdensbasis er sola den klart viktigste kilden til vitamin D gjennom produksjon i hud. På våre breddegrader er imidlertid sollyset for svakt til å kunne produsere vitamin D i et helt halvt år fra oktober t.o.m. mars. Tran, fet fisk og tradisjonsrik kost som mølje, har til en viss grad kompensert for dette. Professor Lund sitt poeng med at folk lever like lenge i Shanghai som her på tross av at de ikke drikker tran, kan være fordi solforhold og kostvaner i Shanghai ikke gjør det nødvendig med tilskudd for å opprettholde det samme nivået av vitamin D som vi har.

Folk med mørkere hud

Det er ekstra grunn til bekymring for to spesielle grupper framover. Den ene gruppen er innvandrere som lager mindre vitamin D i sin mørkere hud, og verken har matvanene eller kles- og utendørsvanene til solhungrige nordmenn. Det er en klar økning i tilfeller av alvorlig vitamin D-mangel og rakitt nettopp i denne gruppen. Den andre gruppen er ungdom – som sannsynligvis spiser mindre fisk og tar mindre tran nå enn for noen tiår tilbake.

Det er også vist at norske tenåringer stadig bruker lengre tid foran TV eller PC. En kan tenke seg at dette kan medføre både mindre utendørstid samt økt vekt – faktorer som begge gir reduserte vitamin D-nivåer. På bakgrunn av hva vi vet fra epidemiologiske undersøkelser, er det derfor grunn til bekymring for hvilke helseproblemer utilstrekkelig vitamin D-tilførsel i ung alder kan medføre på sikt.

Benskjørhet

Et annet problem er at det eksisterer et utall forskjellige produkter i kjølvannet av tran – først og fremst ulike marine oljer. I vårt arbeid treffer vi mange kvinner med benskjørhet (osteoporose) – en av de sykdommene hvor det er vist sikkert at vitamin D har gunstig effekt. Dette er en vanlig tilstand – nesten en av to norske kvinner vil ha et osteoporotisk brudd i løpet av livet.

I Nordlys sin artikkel gjøres et poeng av at selolje kan være et alternativ til tran. Det vi ser, er at mange tar selolje eller andre omega-3-produkter i full overbevisning om at de da også får i seg tilstrekkelig vitamin D. Dessverre inneholder kun et mindretall av disse produktene dette.

Trenger mer forskning

På dette bakteppet er det synd at inntrykket som fester seg, er at tran ikke er gunstig, selv om professor Lund nok har rett i at det mangler studier som entydig finner årsakssammenheng mellom tran og bedret helse. Vi kan være enige om at det trengs mer forskning som ser nærmere på dette.

Og som professor Lund også uttrykker: det kan dessverre være vanskelig å få finansiert slike studier – både tran og vitamin D er nemlig billige produkter uten patentbeskyttelse, og derfor lite attraktive å gå inn i for legemiddelindustrien. Inntil vi har flere svar, og har alternative strategier for å sørge for tilstrekkelig vitamin D, gjør vi sannsynligvis best i å fortsette med en skje tran om dagen – minst!