En ny trend er i ferd med å vise seg: Stadig flere prioriterer å oppsøke opplevelser. Denne trenden er det all grunn til å ønske velkommen. Den er nemlig bra både for mennesker og miljø.

Jula er like om hjørnet. Mer enn 12 milliarder kroner skal vi i løpet av de nærmeste ukene legge igjen i juleglitrende butikker og shoppingsentre. Hvis vi gjør som vi pleier. Gjennom en førjulskampanje ønsker Grønn Hverdag å lokke deg til å reflektere over ditt forbruk. Det er en nær sammenheng mellom forbruket vårt og miljøproblemer som klimaendringer, avfallsvekst og utslipp av miljøgifter, og konsekvensene er nok større enn mange tenker over. Det er ikke mange som vet at produksjonen av én enkelt mobiltelefon resulterer i 75 kilo avfall, eller at det trengs 1500 liter vann, 240 kilo fossilt brensel og 22 kilo kjemikalier for å produsere én stasjonær PC med en 17 tommers skjerm.

I Tromsø skal vi vise seks «falske» reklamefilmer på kinoen. Filmene viser at det er mulig å tenke og ikke minst handle annerledes. Tromsøs borgere vil bli tilbudt en G-pille mot kjøpesyke på ulike plasser G-pillen, den grønne pillen, er en ny banebrytende medisin med dokumentert virkning. Forebygger og lindrer symptomer på kjøpesyke. Løp og smak! Gå inn på www.handlefri.no.

Hva skjer?

Stadig flere bruker tid og penger på jakt etter gode opplevelser. Mer enn før oppsøker vi kafeer og restauranter, konserter, sportsarrangementer, festivaler og teaterforestillinger. Kulturnæringene vokser fortere enn andre bransjer. Samlet er kulturnæringen nå jevnstor med verkstedindustrien, og over tre ganger så stor som fiske.

Det er ikke bare innendørs det skjer: Vi bruker den flotte naturen vår også. Turistforeningen forteller om rekordmange folk i fjellet de siste åra. Spørreundersøkelser peker på det samme: Det er opplevelser folk ønsker å bruke mer tid på. Til sammen ser dette ut som en trend. En opplevelsestrend. Grønn Hverdag synes det er all grunn til å ønske den nye opplevelsestrenden velkommen. Ikke bare er den bra for mennesker, den kan også bety store framskritt for miljøet.

I dag bruker gjennomsnittsnordmannen to tredeler av pengene sine på gjenstander, og en tredel på tjenester av ulike slag. Hvis vi klarte å flytte vekten fra den ene foten og over på den andre, ville fordelene stå i kø: For det første ville vi redusere miljøbelastningen fra produksjonsbedrifter, produkter og søppelfyllinger. For det andre ville vi skape flere arbeidsplasser for forbrukskronene våre. Tjenesteyting er som hovedregel arbeidsintensivt, i motsetning til vareproduksjon i industrien.

Hva ønsker vi?

Det er god grunn til å regne med at livskvaliteten ville bedres for de fleste av oss. I undersøkelser hvor folk blir spurt om hva de ønsket å bruke mer tid på hvis de kunne velge fritt, sier det store flertallet at de vil gjerne være mer ute i naturen, reise mer, drive mer med trim eller idrett, være mer sammen med venner og familie, og gå på kurs eller skole for å lære nye ting. Mange ville bruke mer tid på å dyrke hobbyer, lese bøker, lage god mat, høre på musikk, gå på kafé og delta i ideelle organisasjoner. De fleste av disse ønskene trekker i retning av en opplevelsesøkonomi, med mer vekt på tjenesteproduksjon enn på omsetning av livløse gjenstander. Størsteparten trekker også i retning av mindre miljøbelastning. Bare fem prosent av de spurte ønsket å bruke mer tid i butikker og kjøpesentre. En av fire vil gjerne bruke mindre tid på akkurat det.

Slike spørreundersøkelser forteller selvfølgelig ikke alt om hva vi prioriterer til sjuende og sist. Omsetningen i varehandelen øker fremdeles, og omtrent i takt med den øker også avfallsmengdene fra husholdningene. Salget av varer henger ikke minst sammen med at det er mange som forteller oss om alt vi mangler.

De siste årene har utgiftene til reklame i Norge kommet opp i rundt 30 milliarder kroner. Det er mer enn offentlige utgifter til barnetrygd, barnehager og kontantstøtte til sammen. Over 6500 reklamekroner bruker næringslivet årlig på å påvirke hver og en av oss, hvis vi deler likt på alle. Utgiftene til reklame er omtrent tidoblet siden 1980, og da snakker vi om faste kroner. Noen av disse reklamekronene brukes til å fortelle om opplevelser vi bør la oss friste av, men det aller meste går med til å få oss til å drømme om ting.

Vri forbruket!

Det er her den nye opplevelsestrenden kommer inn i bildet. Mer moro kan meget gjerne bety færre ting. Selvsagt er det lettere å kaste seg på en opplevelsestrend hvis du ikke bruker alt du har av tid og penger på shopping. Eller på å rydde, sortere, vedlikeholde, forsikre og kaste ting du allerede har kjøpt. Derfor kan den som vil jakte på opplevelser – enten de koster noe eller er helt gratis – ha god nytte av å se nærmere på kjøpevanene sine. Men som de fleste vet. Det er vaner som kan sitte temmelig hardt i.

Ikke dermed sagt at de ikke kan forandres. I Grønn Hverdag har vi god erfaring med akkurat det. For ti-femten år siden var kildesortering et fremmedord. Alt søppel gikk i samme bøtte. Nå er avfallssortering blitt en selvfølge for de fleste, gjenvinning er blitt en lønnsom virksomhet og miljøeffektene er betydelige.

Tingene vi kjøper bidrar i ytterste konsekvens til villere vær; orkaner og flom, klimaforandringer og naturødeleggelser. Tør vi fortsette å forbruke stadig mer når vi vet det vi vet i dag? Heldigvis finnes det mange gode personlige grunner til å droppe noen av handleturene. Gjennom å kjøpe færre ting kan du nemlig risikere noen uventede bivirkninger. Litt mer på konto. Litt mindre å rydde. Litt mindre å kaste. Litt mer å drømme om.

Så spørs det bare hvor vi ses neste gang: På kino eller fotballkamp, i lysløypa eller kanskje på kafé?