I all stillhet har det foregått en utvikling i norske farvann som kan betegnes som en liten revolusjon. Kystverkets kjede av AIS-installasjoner som ble etablert fra svenskegrensen til russergrensen i februar i år, gir full oversikt over alle fartøy større enn 300 bruttotonn.

AIS (Automatic Identification System) er et antikollisjonssystem, basert på radiokommunikasjon over VHF, som viser eget og andre fartøyers posisjon på en dataskjerm om bord. Ved et tastetrykk framkommer informasjon om alle fartøy i nærheten: posisjon, kurs, fart, destinasjon, navn og identifikasjonsnumre, nasjonalitet, størrelse og skipstype. Kystverkets Trafikksentraler får den samme informasjonen.

Automatisk varsling

FNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtok i 2002 at AIS skal være fullt installert på alle fartøy i internasjonal fart innen utløpet av 2004. I dag har alle skip over 300 bruttotonn i internasjonal fart montert AIS om bord. Slik kan de se hverandre innenfor en radius på 30 sjømil.

Kjeden med AIS-stasjoner har åpnet store muligheter for oss i Kystverket. Tidligere kunne vi kun følge skipstrafikken på detaljnivå fra fire trafikksentraler. Disse er plassert på steder hvor det er stor trafikk og hvor fraktes mye farlig og forurensende last. Via AIS-kjeden kan vi nå følge med på alle fartøy 30-40 sjømil fra land langs hele kysten. Det vil gå en automatisk alarm dersom et skip foretar unormale kurs- og fartsendringer, eller om et skip som bør følges nøye kommer inn i norske farvann.

Miljøbomber

Ifølge Sjøfartsdirektoratets statistikk var det 78 større eller mindre ulykker langs kysten i første halvår 2005. Fem av disse var kollisjoner. AIS-kjeden er et billig redskap for å styrke sjøsikkerheten. Kjeden kostet 40 millioner kroner å etablere, mens driftsutgiftene kun vil ligge på tre til fire millioner kroner årlig. Prislappen på et forlis er i snitt på cirka 25 millioner, og ofte større. Bare oppsamlingen av bunkersolje etter Rocknesulykken utenfor Bergen i januar 2004 kostet over 100 millioner kroner.

De farligste potensielle «miljøbombene» er de 25-30 tankbåtene med farlig og forurensende last som daglig seiler langs norskekysten. En av de mest kjente internasjonale katastrofene til sjøs var EXXON Valdez-havariet utenfor Alaska i 1989. Dersom dette skipet hadde havarert på Vestlandet og oljen hadde forurenset et tilsvarende areal, ville vi fått miljøødeleggelser fra Bergen og helt til Helgelandskysten i Nordland.

Norge raskt ute

De fleste tankskip har nå dobbelt skrog. Enkeltskrogsskipene er i ferd med å fases ut. Men det seiler mange slike skip i europeiske farvann, og ukentlig finner vi ett til to av dem langs kysten vår. Fordi Norge er tidlig ute med en AIS-kjede deltar vi nå sammen med Finland i et EU-prosjekt for å overvåke disse skipene i Skagerak- og Østersjø-området.

EU utvikler et europeisk overvåkings- og meldingssystem, Safe Sea Net. Kystverket har vært raskt ute med å etablere den norske delen av systemet. Informasjonen fra AIS er en viktig komponent.

Nasjonal Transportplan

Kystverket lagrer og behandler data fra AIS-kjeden. Databasen gir oversikt over seilingsmønstre, dimensjoner, lasttyper, skipstyper, transport av farlig og forurensende last med mer. Med AIS kan man registrere helt ned i detalj hvor mange fartøy som går hvor, skipstype, nasjonalitet, last, hvor tett de går osv.

Dette er etter min mening helt uvurderlig kunnskap for arbeidet med Nasjonal Transportplan. Hele 90 prosent av godstrafikken til og fra Norge går på kjøl, og det er politisk enighet om å øke andelen sjøtransport, også innenlands.

Mer kunnskap om skipstrafikken vil gi Kystverket muligheten til å bedre planlegging og tilrettelegging for rask, sikker og effektiv sjøtransport.

Trafikkovervåkning

AIS-kjeden gir også langt bedre kunnskaper om skip i transitt. Det har vært mye oppmerksomhet rundt transitt i nordområdene – skip med oljelaster fra nordvest-Russland som går langs kysten og som aldri kommer innom norsk havn. Oversikten fra AIS viser for eksempel at i oktober passerte 44 tankskip Nordkapp. Men AIS har vist oss at skip i transitt langs den sørligste kysten vår trolig er en større risikofaktor. I samme perioden passerte 265 tankskip innen 40 sjømil fra Norskekysten gjennom Skagerrak.

Fra tidlig 2006 vil informasjon fra Norge, Danmark, Sverige og andre land samkjøres (Helcom-samarbeidet) slik at Kystverket får tilgang til all informasjon om skip som passerer også lenger ute. Foreløpige meldinger tyder på at antall skip i transitt gjennom Skagerrak da vil bli langt høyere enn det vi registrerer fra den norske AIS-kjeden alene.

Etter få måneder med AIS-kjeden kan vi konstatere at transitt av tankskip er økende langs Sørlandskysten og svakt avtagende fra 2004 til 2005 i Nord. Vi vet også hvor skipene går nær land og hvor langs kystlinjen det går mange fartøy på samme tid.

Bedre overvåking og trafikkplanleggingvil redde liv. MenAIS har også en mer umiddelbar livreddende effekt. Med AIS kan hovedredningssentralene (HRS) på Sola og i Bodø følge med på trafikkbildet.

Nye muligheter

AIS har gitt Kystverket nye muligheter, som også andre kan dra nytte av. Sjøfartsdirektoratet bruker også AIS. Informasjonen om hvor båter befinner seg langs kysten koples til en internasjonal database som inneholder en liste over fartøy hvor inspektører i ulike land har funnet feil før. Slik kan direktoratet med større presisjon enn før velge hvilke båter som bør inspiseres.

Nå som vinterstormene er over oss for fullt og vær og lysforholdene er dårligere, vet vi at ulykkesfrekvensen øker. Med AIS-systemet har vi bedre forutsetninger for å unngå havarier – og for å yte hjelp dersom ulykken likevel er ute.