HISTORISK: Jens Stoltenberg og Dmitrij Medvedev presenterer delelinjeavtalen i april 2010. Entusiasmen har siden vært ujevnt fordelt. Foto: Terje Pedersen, ANB Foto: Johannessen, Sara

Russerne skjærer tenner og snakker om forræderi

Ble russerne lurt av norske forhandlere? Asbjørn Jaklin skriver om misnøyen med delelinja i Barentshavet.

Følg Asbjørn på Twitter

Asbjørn Jaklin
Asbjørn Jaklin Profil E-post
Publisert 08.01.2014 kl 12:04 Oppdatert 08.01.2014 kl 16:14

Tips en venn på e-post:

Macho-Putin ville aldri ha tillatt et sånt forræderi. Den intellektuelle og svakere Medvedev ble pekt ut som syndebukk.


Kommentar

Den 27. april 2010 rettet statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev på slipsknutene og gjorde seg klare til å fortelle en formidabel diplomatisk nyhet. At det slippes gode nyheter under statsbesøk er vanlig. Men budskapet på pressekonferansen i Oslo denne dagen sprengte likevel alle forventninger:

Norge og Russland hadde kommet til enighet om en delelinje i Barentshavet etter 40 års krise og mislykte forhandlinger. I Norge kunne Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre sette en vakker politisk blomst i knapphullet og skrive seg inn i historiebøkene. I Russland begynte viktige miljøer straks å skjære tenner og snakke om forræderi. De har ikke sluttet ennå.

De skarpe russiske reaksjonene på delelinjeavtalen med Norge dokumenteres i den ferske boka Hvordan skal Putin ta Barentshavet tilbake? skrevet av Geir Hønneland som er forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt. Boktittelen henviser direkte til en artikkel som ble trykket i russiske aviser våren 2013.

Der ble Putin presentert et tipunkts «veikart» for hvordan Russland kan ta tilbake tapt terreng i nordområdene etter den skandaløse delelinjeavtalen. Macho-Putin ville aldri ha tillatt et sånt forræderi. Den intellektuelle og svakere Medvedev ble pekt ut som syndebukk.

En av de skarpe kritikerne av avtalen er den tidligere sovjetiske visefiskeriministeren Vjatsjeslav Zilanov, ifølge Hønneland en varm og vennlig norgesvenn. Zilanov pisker ikke løs på oss nordmenn, men på sine landsmenn som ikke var tilstrekkelig på vakt da nordmennene lurte de russiske forhandlerne.

«Vi har mistet 90 000 kvadratkilometer og muligheten til å drive fiske i de vestre delene av Barentshavet,» har Zilanov uttalt, nå i egenskap av visepresident for den allrussiske føderasjonen av fiskeribedrifter og – eksportører.

Retorikken er krass og stemmer ikke med dagens faktiske forhold, all den tid Norge og Russland samarbeider ganske så idyllisk om forvaltningen av fiskeressursene i en blandet fiskerikommisjon. Zilanov tror imidlertid det bare er et spørsmål om tid før dette tar slutt. «Gradvis kommer de til å presse oss ut derfra. Så vil det være slutt,» hevder han om det vestlige Barentshavet. Nordmennene vil kunne stille krav til fisket som i praksis gjør det ulønnsomt for russerne.

Kritikken av delelinjeavtalen har ikke vært et blaff. Den har bitt seg fast og har vært referert i åpne brev til presidenten og til utenriksminister Lavrov. Det advares mot betydelige sosiale og økonomiske rystelser for den russiske kystbefolkningen dersom avtalen ikke blir reforhandlet. Det var dessuten så vidt båten bar da avtalen ble ratifisert i dumaen.

Hvorfor ble kompromissviljen så stor etter 40 år? Ifølge russiske medier var Norge hissig på grøten fordi man ønsket nye områder for petroleumsvirksomhet. Det er en påstand som ikke uten videre kan avvises, men som tvert imot er ganske treffsikker.

Russland da? Hønneland peker på at russerne søkte norsk støtte i kampen om den arktiske sokkelen, først og fremst mot Canada. Nordmennene er noen luringer, men sett fra Moskva er kanadierne verre og har tenkt å forsyne seg grovt av sokkelen i Arktis. Hvis de ikke blir stoppet i tide i allianse med gode naboer og havretten i handa.

Følg Asbjørn på Twitter