Mens lederen i Vefsn Frp, Bjørn Larsen, krever å få vite hvem lokalpartiene har nominert. Den samme Larsen trakk seg fra nominasjonskomiteen fordi medlemmene der ifølge ham var mest opptatt av å få nominert folk fra egne partilag, det vil si Bodø, Fauske og Narvik.

Striden i Nordland handler åpenbart også om personer, ikke bare prinsipper.

Nominasjonskomiteen har foreslått Narviks markerte Torgeir Trældal på 3. plass, etter to menn. Bjørn Larsen, og ifølge han flere lokallag, vil ha Jorunn Heidi Olsen fra Tjeldsund på denne plassen.

Torgeir Trældal er utvilsomt den mest kjente – og trolig den som trekker flest stemmer. Dén diskusjonen og kampen får de ta i Frp – og avslutte på nominasjonsmøtet 30. januar.

Viktigere er det å påpeke at nominasjonsprosesser flest er svært smale.

Når Frp vil skjule hva lokallagene mener, er det håpløst hemmelighold, og det står i sterk motsetning til den åpenhet partiet for øvrig mener seg som tilhenger av. Generelt er uansett nominasjoner noe som partiledelse og trofaste partifolk engasjerer seg i, verken medlemmer eller folk flest tar del i prosessen.

Kristin Clemet (H) gikk nylig ut og påpekte den dramatiske forskjellen mellom USA og Norge. Mens USA gjennomfører en vid åpen prosess der alle får delta, er det i Norge bare noen ytterst få av partienes folk som i praksis velger ut folk til stortingslister og derved Stortinget:

Bare åtte prosent av befolkningen er medlemmer av politiske parti. Og enda færre, bare 20 prosent av medlemmene, deltar i selve nominasjonsprosessen. Det betyr at det er under to prosent av befolkningen som bestemmer hvem som skal stille til valg, og problemet forsterkes av at velgerne heller ikke kan påvirke valget av personer i Stortingsvalget.

«Politisk innavl», kaller Kristin Clemet dette. Og har dessverre mye rett.

I Oslo sist uke så vi at SVs to kandidater klarte å mobilisere helt fabelaktig. En minoritetsrepresentant brukte SMS, grasrotmobilisering og slagordet «Ja, vi kan», en profesjonell kampanje inspirert av Obama. Han tapte, men skapte engasjement og stemning.

Uravstemning, SMS-avstemninger, valg over en lang periode i det enkelte parti og deltakelse av registrerte sympatisører, kan gi ny giv. Nye og flere forslag bør drøftes. Nominasjonene er altfor smale pr. i dag.

Hemmelighold er i alle fall ikke noe moderne og framtidsrettet svar!