Bildene Nordlys viser i dag fra Nordvestpassasjen, er bare ett av flere eksempler. Der tiner permafrosten. På Svalbard har Kongsfjorden og andre fjorder på vestsida nesten ikke hatt is i vinter. Det var tolv grader varmere i Longyearbyen i januar i år enn normalt. Noe liknende kan ingen polarveteraner huske.

Utviklingen går raskere enn selv de mest dommedagsorienterte hadde trodd. For noen år siden lagde klimaforskerne en del scenarier for hvordan drivisen kunne trekke seg tilbake. De tok hardt i og lagde noen kurver som virket dramatiske da. I dag har isen trukket seg nordover i en grad som tilsvarer de mest ekstreme kurvene fra forrige scenario.

Klimaendringene i Arktis går raskere enn forventet. De går også raskere enn andre steder på kloden, omtrent dobbelt så raskt. Det henger sammen med det enkle fysiske faktum at snø reflekterer 85 til 90 prosent av solvarmen. Men så snart havisen er smeltet eller snøen er erstattet av mørk bakke på landjorda, vil refleksjonen reduseres til en brøkdel. Derfor vil tenperaturstigningen ha en tendens til å akselerere i Arktis.

Den store dommedagsprofetien, at Golfstrømmen skulle bli svekket som følge av klimaendringene og føre til raske og dramatiske endringer i klimaet ved våre kyster, ser foreløpig ut til å være utsatt.

Målinger som er gjort viser at Golfstrømmen er sterkere enn noen gang, ifølge forskere ved Universitetssenteret på Svalbard, UNIS.

Klimaendringene har også noen fordeler, for de som vil ha med seg nyansene i debatten. At sjøruten gjennom Nordvestpassasjen kan bli mer tilgjengelig er velkjent, der kan seilingsdøgnene øke fra 20-30 til 110-120 i sommersesongen.

En mindre kjent fordel gjelder fiskeriene. Til nå har vi fått med oss at makrell og andre eksotiske arter kan trekke nordover. Men ifølge seniorforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet vil varmere vann kunne gjøre Barentshavet langt mer produktivt. Bestandene av den viktige raudåta vil øke og den vil trekke nordover. Det kan gi grunnlag for rikere fiskerier.

Torsken vil også vokse raskere. Også den vil trekke nordover og østover. Om den også vil trekke vekk fra de tradisjonelle områdene i Lofoten, er et mer dramatisk spørsmål som ikke kan besvares.

Det er rimelig klart at jordbruket i nord vil dra nytte av høyere gjennomsnittstemperaturer og en bedre vekstsesong. På den annen side vil reindriften kunne få problemer fordi vegetasjonen endrer seg.

Det er i det hele tatt er det et ytterst komplisert samspill i naturen som forskerne prøver å finne mer ut av. Eksempel: At permafrosten svekkes, vil kunne føre til at klimagasser som metan og CO2 slipper ut i atmosfæren. Det vil kunne bidra til å øke problemene.

På den annen side vil temperaturøkningen kunne føre til at trær begynner å bre seg på tundraen. De har som kjent evne til å ta opp i seg CO2. Jeg er glad det ikke er jeg som skal spå om hvordan disse innfløkte mekanismene vil slå ut til slutt.

Ifølge direktør Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning brukes det nå mer enn en milliard kroner på klimaforskning i Norge. Det er et formidabelt beløp, men innsatsen på ulike fagfelt er skjevt fordelt.

Forskerne kan stadig mer om havet, om isen som smelter, om de polare forhold og om atmosfæren. Klimaforskning er voldsomt i vinden, for ikke å si fønvinden, og dette vil bare forsterke seg gjennom Det internasjonale polaråret 2007-2008.

Langt svakere er innsatsen når det gjelder hvilke virkemidler som bør settes inn og teorier om hvordan politikerne skal komme fra et stadium av erkjennelse over til aktive handlinger.

Det siste er en alvorlig mangel. Når et utvalg i oktober legger fram en plan for å redusere Norges utslipp av klimagasser med to-tredjedeler innen 2050, vil det bli et akutt fokus på hvilke tiltak som er fornuftige, nødvendige og ikke minst realistiske.

Det er nok bare begynnelsen, det vi har sett til nå.