Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet på ville veier. De fleste planter er harmløse, men noen kan opptre som ugress i visse sammenhenger og true viktige naturområder.

Spredning av planter med stor konkurranseevne kan påvirke artsmangfoldet, jordsmonnet og erosjonsfaren, men også utkonkurrere stedegne organismer på grunn av forandring i lys, plass og næringstilgang, og forandre habitater for sårbare, truete og rødlistearter. Norsk svarteliste 2007 utgitt av Artsdatabanken inneholder 2.438 fremmede arter, av disse er det gjort risikovurderinger av 217 arter. Av disse er det 17 «planteverstinger» fra hagen.

Blant planter du bør se opp for er rynkerose (rosa rugusa), syrin, tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, hagelupin, kanadagullris, gravmyrt, vanlig gullregn og alpegullregn.

Ugress eller kulturplanter

Generelt defineres ugress som planter som vokser på steder vi mennesker ikke ønsker de skal vokse. Ettertraktede kulturplanter i dag kan muligens defineres som ugress noen år fram i tid. «Problemarter» har svært god etablerings- og formeringsevne.

De er som regel frodige, rasktvoksende, har rikelig frøproduksjon og ikke minst svært god konkurranseevne. Dette er gode egenskaper i mange sammenhenger, men om dette går på bekostning av planter med mindre konkurranseevne, vil det ha negativ effekt på stedegent artsmangfold.

Aggressiviteten og evnen til å etablere seg er derfor svært forskjellig for ulike arter. Mange arter holder seg fint innenfor hagegjerdet med vanlig skjøtsel, selv om de står på svartelista. Arealer på utsiden av hagegjerdet som ikke skjøttes, kan raskt vokse til med konkurransesterke planter.

Gode råd

Når plantemateriale etter uønskete planter skal behandles, bør en være oppmerksom på noen forhold. Om de uønskede plantene er slått, er spørsmålet om hva man gjør med alt slåttematerialet. Plantemateriale uten frøstander som blir liggende i sol og varme vil raskt miste vekstkraften og dø.

I liten skala kan plantedeler spres ut i et tynt lag på en presenning eller et plaststykke i noen dager når det er sol, slik at det ikke kommer i kontakt med fuktighet eller jord.

Virker plantematerialet tørt og livløst, kan det eventuelt varmkomposteres eller kastes på offentlig fyllplass. Slått plantemateriale med frøstander kan ha et helt annet potensial for å bevare livskraften. Om frøstander blir liggende tørt og varmt kan de ettermodnes og gi god spiring seinere.

Frøstander av for eksempel kjempebjørnekjeks bør derfor leveres som spesialavfall på godkjente avfallsplasser.

Når slått ikke duger

Planterøtter kan graves opp, men da bør også disse plantedelene av skadelige fremmede arter får særskilt behandling. En skiller gjerne mellom planter med pålerot og planter med krypende jordstengler. En pålerot er ofte saftig, tykk og går rett ned i bakken slik som gulrot og kjempebjørnekjeks.

Skal en bli kvitt denne, må den spas opp og tørkes godt i sola, men den krever mer tørking for at ikke restfuktighet i rota skal gi opphav til ny vekst om den kommer i kontakt med fuktighet og jord.

Planter med krypende stengler har ofte lange, men tynnere utløper og det er en utfordring å få tak i hele planta. Et godt eksempel på ei plante med et slikt rotsystem er kveke. Når rotbitene kuttes opp, gir det opphav til nye planter og problemet kan bli enda større enn tidligere. Røtter bør derfor ikke kastes på en avfallsdynge. Slike røtter tørkes raskere i sola. (ANB)

Denne guiden er levert av Hageselskapet