Det viser en fersk rapport som Sintef Byggforsk har laget på oppdrag fra Kommunaldepartementet.

– Byggreglene våre er utformet slik at byggene i seg selv trolig er mer energieffektive enn i de fleste land, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun har godt håp om at det kan være mulig å innføre ordningen med såkalte passivhus som standard før 2020.

Lite varmetap

Forskjellige land stiller energikrav på ulike måter. Derfor er direkte sammenlikning over landegrensene vanskelig. Men ifølge Sintef-rapporten er det likevel klart at de skandinaviske landene og Nederland har de strengeste energikravene når man korrigerer for klimaforskjeller. De norske forskriftene skiller seg ut ved at de stiller krav til lavt varmetap gjennom ytterveggene.

Som følge av EUs byggenergidirektiv vurderer de fleste landene i Europa å trappe opp kravene til energieffektivisering, men det er bare Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland som så langt har vedtatt planer for trinnvis innstramming fram mot 2020.

Vil stramme inn

– Jeg ser fram til at arbeidsgruppen for energieffektivisering i bygg skal komme fram til en tilrådning om hvordan vi skal gjøre det samme i Norge, sier Navarsete. Eli Arnstad leder denne gruppen, som skal legge fram forslag innen 1. juli.

Norge har det strengeste kravet til varmeisolasjonsevne for enkelte bygningskomponenter i Europa, trolig også i verden. Norge ligger på dette området hakket foran Sverige. Finland har imidlertid det strengeste kravet for vinduer i næringsbygg. (ANB)

Rapporten finner du her