...
SPIONTILBUD: Tromsømannen fikk tilbud om å samarbeide med Russland om å innhente informasjonen som skulle hjelpe den russiske presidenten til å forstå prosesser rundt om i verden. Foto: Liv Ragnhild Evjen (illustrasjonsfoto)

Tromsømann forsøkt vervet som russisk spion

Hemmelige møter. Fristende tilbud. Konkrete trusler. Tromsømannens møter med dagens «KGB» inneholder det meste.

Rune Alexandersen
Rune S. Alexandersen Profil E-post
Publisert 01.08.2012 kl 11:42 Oppdatert 02.08.2012 kl 00:23

Tips en venn på e-post:


FAKTA

Russisk etterretning
  • Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble tidligere KGB delt i to deler: en innenriksdel (det føderale statspolitiet - FSB) og en utenriksdel (Den russiske føderasjons utenriksetterretningstjeneste - SVR)
  • SVR ble offisielt opprettet den 18. desember 1991
  • Den ferskeste avsløringen av SVR-spioner kom i juli 2010. Da ble Anna Chapman og ni andre russere bosatt i USA avslørt som spioner av amerikansk etterretningstjeneste. Chapman ble verdenskjendis som følge av spion-avsløringen.
  • Den siste store spionavsløringen med tilknytning til Norge er bare noen år gammel. Hermann Simm, tidligere leder av Estlands nasjonale sikkerhetsmyndighet, spionerte på Nato og Norge for russiske SVR, men ble avslørt i 2008.
  • (Kilder: SVR, TV2, Wikipedia)
PSTs trusselvurdering 2012
  • Ifølge PST utsettes Norge og norske interesser "daglig for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. Vi forventer at hovedtyngden av etterretningen mot Norge og norske interesser fortsatt vil rettes mot temaer som energi, forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Dette vil innebære løpende etterretning mot relaterte politiske prosesser, særlig knyttet til olje og gass, Nordområdene og Svalbard. Offentlig og privat ansatte med tilgang til sensitiv informasjon smigres, bestikkes og presses til å gi fra seg slik informasjon eller til å bidra til å påvirke beslutningsprosesser."
  • PST forventer at "etterretningen mot Norge og norske interesser vil preges av tre hovedtrekk. For det første vil hovedtyngden av etterretningsvirksomheten rettet mot norske interesser fortsatt konsentrere seg om tradisjonelle temaer som energi, forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål og politiske prosesser og beslutninger knyttet til disse. For det andre forventer vi et økende fokus mot norsk forskning og utvikling av sivil og militær høyteknologi. For det tredje vil fremmede staters etterretningstjenester fortsatt styrke sin kapasitet til data- og internettbasert etterretning mot norske interesser."
  • PST peker også på at "Norges geografiske plassering har historisk sett gjort oss til et interessant etterretningsmål militært og politisk. Dette gjelder fortsatt. Enkelte lands etterretningstjenester foretar også i dag en kontinuerlig og detaljert kartlegging av det norske forsvaret og norsk sikkerhet og beredskap. Norsk NATO-medlemskap, Norges relasjon til EU, samarbeidet med Russland og USA og deltagelse i Arktisk råd, er samarbeidsrelasjoner som fortsatt er av etterretningsmessig interesse."
  • (Kilde: PST)

Trodde du spion-tilbudene forsvant med den kalde krigen?

Her er historien som viser at Russland fortsatt forsøker å verve nordmenn som spioner.

LES OGSÅ: -Tromsø-forsker KGB-spion

Det første møtet

Det er en kald høstdag i 2011 et sted i Nordvest-Russland når tromsømannen for første gang får tilbudet om å bli spion for den russiske presidenten. Nordmannen har egentlig et visum-ærend han skal ordne før han reiser ut av landet. På et offentlig kontor blir han møtt av politistasjonssjefen.

– «Er det du som er fra Norge?» spurte han. Så ble jeg tatt med til et kontor hvor det satt en mann i dress, forteller tromsømannen til Nordlys.

Mannen i dress viser seg å være føringsoffiseren fra SVR, mannen som hadde fått i oppgave å verve nordmannen og lære ham opp til å bli agent for russisk etterretningstjeneste. La oss kalle ham «Leonid». I det første møtet var «Leonid» profesjonelt hyggelig. Han presenterte seg og sa han kom fra et statlig organ. Han sa at de hadde holdt øye med nordmannen i lang tid. «Leonid» var også sikker på at nordmannen var NATO-spion.

Forsøkte å «vippe» ham

Derfor ga de ham tilbud om fritt pass til Russland hvis han hoppet over til «fienden».

– Han sa at «Du kommer til å bli en vellykket spion. Da vil du være i en posisjon der du får vite ting jeg er interessert i», forteller mannen som ble forsøkt vervet.

– Du oppfattet det slik at du ble forsøkt vervet som spion?

– Ja, og det ble bekreftet av PST. Dette var en klassisk framgangsmåte.

Da nordmannen fortalte at han ikke var NATO-spion, trodde ikke «Leonid» på det. Han sa bare «jaså, han har ikke lyst til å gjøre seg til kjenne». Deretter gjentok han tilbudet om å jobbe som spion for Putin.

Ble truet

– Han sa at de arbeidet for å informere presidenten om prosesser i verden. Jeg skulle gi mitt samtykke til å samarbeide, og da skulle de hjelpe meg med alt.

«Leonid» forsikret om at nordmannen skulle stille først i køen ved eventuelle kandidaturer i framtida. I møtet på kontoret kommer «Leonid» også med en trussel: hvis nordmannen takker nei til tilbudet, eller forteller noen om møtet, blir han utestengt i 10 år.

Tromsømannen spør om han må svare med én gang. «Leonid» gir ham 24 timers betenkningstid og de to møtes på kafé i samme by kvelden etter.

Rømte hjem før tida

På kafeen er tonen mindre formell, mer kameratslig. Nordmannen forsøker igjen å overbevise «Leonid» om at han ikke er NATO-spion og takker nei til tilbudet om å jobbe for russeren. «Leonid» begynner å fortelle mer om prosjektet han jobber med, og nordmannen ber om mer betenkningstid. Det får han. «Leonid» foreslår at de møtes i Moskva.

Det møtet blir det imidlertid aldri noe av. Flyselskapet til tromsømannen har tilfeldigvis gitt ham et tilbud han takker ja til: å ta et tidligere fly til Norge. Før møtet med «Leonid». Dermed forsvinner tromsømannen ut av landet.

Uten å ha gitt et endelig svar.

Møtt på perrongen

Vinteren 2012 er nordmannen på nytt i Russland. På toget fra St. Petersburg til Moskva er «Leonid» ivrig. Han ber om et nytt møte, uten å få det. Nordmannen tar toget videre nordover i privat ærend.

Han hopper av før toget når endestasjonen. Der står to uniformerte personer og venter på ham, men slipper ham til slutt.

Nordmannen drar så ut av Russland for foreløpig siste gang. Han synes det er ubehagelig å ha blitt forsøkt vervet.

– Ikke si ja til tilbudet

– Men jeg har tenkt å prøve å dra tilbake igjen, sier han.

– Har du noen råd til andre som havner i samme situasjon?

– Ikke si ja til tilbudet. Det er det eneste rådet jeg har.

Nordlys har foreløpig ikke lyktes å få PST i tale om saken. På generelt grunnlag opplyser kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) at de vanligvis ikke kommenterer enkeltlands etterretningstjenester.

– PST uttaler seg ikke om hvilke land som driver etterretning i Norge, sa Hugubakken til Nordlys i forrige uke.

Putins verk

Norske Russlands- og etterretningseksperter er ikke overrasket over at Russland gjør framstøt mot nordmenn.

– Putin har jo bakgrunn fra KGB og ser verden som en eneste stor operasjonsplass for russisk etterretning, sier forskningssjef Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han er ikke overrasket over tromsømannens historie.

– Neida, dette foregår nok hele tiden.

– Ikke overraskende

Leder Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA) er heller ikke overrasket over eksempelet som Nordlys forteller om.

– Det er ikke overraskende at russisk etterretningstjeneste prøver å få norske kilder, sier Lurås til Nordlys.

Forskningsleder Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) føyer seg til kollegene:

– Det er en kjent sak at både russisk og andre lands etterretningstjenester pleier kontakter med beslutningstakere og næringslivsaktører i Norge, sier Hønneland, som også er professor II ved UIT. Ute etter teknologi Lurås sier Russland er interessert i all informasjon som kan benyttes for å utvikle sin egen økonomi.

Yngre mennesker

– Militære hemmeligheter kan være interessante, men også rent sivile, teknologiske hemmeligheter.

– Hvilke nordmenn kan være utsatt for tilbud fra russerne?

– Nordmenn som har tilgang til gradert informasjon på høyt nivå, spesielt militære, forsknings-, og etterretningskapasiteter i nord vil være interessant å få tilgang til for russerne, sier Lurås.

– Det kan også være yngre mennesker som man antar kan komme i en slik posisjon i framtida, sier Hønneland. Mens militær informasjon var viktig under den kalde krigen, er russerne nå ute etter andre ting.

Økonomiske motiver

– Det er rimelig å anta at russisk etterretning nå er rettet mer mot sivil industri og teknologi. Russland ligger jo etter teknologisk, og på samme måte som for eksempel Kina vil de derfor være interessert i slike ting, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til Nordlys.

Også Neumann peker på økonomiske motiver.

– De vil piffe opp industrien. De er alltid interesserte i ny teknologi. De mest fristende kontaktene er folk som sitter på teknologisk kompetanse.

– Alkohol og prostituerte

Både Lurås og Neumann sier vervingen ofte har en forsiktig karakter i begynnelsen. Man kan bli bedt om å utføre helt enkle tjenester mot forskjellige gjenytelser som å bli påspandert middag, servert alkohol eller bli tatt med til prostituerte. Eller man kan rett og slett få betalt. Felles for de som havner i spion-fellen er at de kommer i et avhengighetsforhold til den fremmede makten.

– De prøver ofte å lage en profil av personene for å finne ut hvor de er sårbare, sier Lurås.

– Man blir først spurt om å gjøre noen små uskyldige tjenester som å samle litt litteratur. Spørsmålene blir så stadig mer spesifikke og ømfintlige. Til slutt sitter du i garnet, supplerer Neumann.

Aktiv verving?

Ekspertene tror Russland vil være aktiv på vervefronten i nordområdene.

– Jeg tror vi må gå ut ifra at de vil forsøke, men det er ikke dermed sagt at de vil gå så veldig langt i forsøket, sier Lurås.

– Om de blir mer aktive har jeg ikke grunnlag for å si, men man kan jo anta at et større antall nordmenn havner i posisjoner hvor de kan treffe beslutninger som har konsekvenser for aktører på russisk side, og dermed blir interessante for russisk etterretningstjeneste, sier Hønneland. Neumann mener de som har hyppig kontakt med russere ikke har noen grunn til å bekymre seg.

– Det er ikke noen grunn til å gå av hengslene av frykt. Det er bare å følge litt med og bruke sunt, norsk bondevett, sier Neumann.

På forsiden nå


...

Arvid (78) er klar for å sitte i lenkegjeng: - Jeg har ingen betenkelighet med å bruke sivil ulydighet for en så viktig sak

- Jeg har ingen betenkelighet med å bruke sivil ulydighet for en så viktig sak, sier den tidligere politimannen.

...

Sjåføren lut lei av dårlig vei: nektet å kjøre skolebussen

I mange år har han ergret seg over den hullete veien. Denne uken ga han foreldrene i Dividalen beskjed om at skolebussene blir stående.