...
Det som særlig overrasker og bekymrer helsemyndighetene er hvor stillesittende ungdommen er. Foto: Vidar Ruud, ANB

Unge sitter for mye

Oslo (ANB-NTB): En gjennomsnittlig norsk 15-åring sitter mer stille enn en 85 år gammel dame.

Publisert 15.02.2012 kl 13:47 Oppdatert 15.02.2012 kl 20:02

Tips en venn på e-post:


...
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen er bekymret over at norske 15-åringer bruker 70 prosent av tiden til stillesittende aktiviteter. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fakta om norsk helsetilstand

  • Forventet levealder ved fødsel i Norge er 1,5 år høyere enn snittet i OECD-landene.
  • Har man blitt 60 år kan man forvente å leve i 23,7 år til.
  • Av dem som har bare grunnskoleutdanning er nesten 40 prosent røykere, mens prosenten bare er 10 blant dem med høyskoleutdanning.
  • I 2010 oppga 19 prosent av befolkningen på 15 år og eldre at de var dagligrøykere, mens det i 2009 var 20 prosent.
  • Alkoholsalget har fra 2000 til 2010 økt tilsvarende fra 5,7 til 6,7 liter ren sprit per innbygger på 15 år og eldre.
  • Fra perioden 1985-1989 til perioden 2005-2009 økte overlevelse etter tykktarmskreft fra om lag 47 til 61 prosent.
  • Vi hadde i løpet av 2010 gjennomsnittlig fem kontakter med fastlegen.
  • I dag er det drøyt 637. 000 personer over 67 år mens det anslås å være 1,6 millioner i 2060.
  • I dag er det om lag fem yrkesaktive per alderspensjonist mens det om tretti år vil være rundt 2,5.
  • Gjennomsnittlig liggetid per sykehusopphold var i 2010 på 4,4 døgn, mens det i 1974 var på 11,7 døgn.
  • Helsetjenestens driftsutgifter øker prosentvis mest i psykisk helsevern for barn og unge, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og ambulansetjenesten.
  • (Kilde: Helsedirektoratet, Nøkkeltall for helsesektoren, rapport 2011)

Nordmenn blir stadig tjukkere og mindre aktive. Og det som særlig overrasker og bekymrer helsemyndighetene er hvor stillesittende ungdommen er.

– Det skjer noe i ungdomspopulasjonen vår for tiden. Det er veldig tankevekkende. Det er helt i strid med hvordan dette har vært historisk sett - det er noe med det samfunnet vi nå har som gjør at stillesittende aktiviteter trekker ungdommer til seg, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Onsdag la Helsedirektoratet fram den årlige statusrapporten om norsk helsesektor. Den viser at 15-åringer nå er mer stillesittende enn både voksne og pensjonister. En gjennomsnittlig 15-åring bruker 70 prosent av sin våkne tid til stillesittende aktivitet. For niåringene er det 60 prosent.

– Vi lykkes ikke med å kompensere med de tiltakene vi har. Dette er en av våre store utfordringer. Dette vil vi se i helsetjenesten når vi kommer 10-20-30 år ned i veien. Det spiller en rolle for muskel-skjelett-tilstander, psykisk helse, vektutvikling, diabetes, hjerte-kar-sykdom og så videre, sier Larsen.

Han erkjenner at det ikke blir lett å snu utviklingen, men mener at det er avgjørende å få mer fysisk aktivitet inn i barnehagene og skolen.

Aktivitetsnivået har i overveiende grad gått ned for både niåringer og 15-åringer fra 2005 til 2011.

Gutter er fortsatt mer fortsatt enn jenter. De ferskeste tallene viser at bare 45 prosent av tenåringsjentene og 59 prosent av tenåringsguttene når målet om en times fysisk aktivitet hver dag.

I den voksne befolkningen er det 20 prosent som oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig.

Fedme og inaktivitet pekes ut som noen av de største problemområdene for folkehelsa. Hver femte nordmann har kroppsmasseindeks på over 30, som er grensen for fedme.

– Det er urovekkende. Dels fordi det fortsatt vokser, dels fordi det fortsatt vokser i de landene som ligger lenger fram enn oss på denne epidemien og dels fordi det ikke er noen land som har klart å snu. Vi har ikke noen modeller å se til, sier Larsen.

Også blant barn er det flere som er overvektige eller fete nå enn før. En oversikt over tredjeklassinger viser en økning både blant jenter og gutter fra 2008 til 2010.

Utviklingen har allerede begynt å forplante seg i sykdomsbildet. Blant annet har forekomsten av diabetes II blitt tredoblet siden 1980-tallet. Det er nå å regne som en folkesykdom, mener helsedirektøren.

– Det er en stor utfordring både for dem som lever med det, fordi det er en alvorlig sykdom med alvorlige komplikasjoner, og det er en stor utfordring for helsetjenesten fordi behandling av komplisert diabetes er veldig kostnadskrevende, sier han. (ANB-NTB)